Runa Islam | |
Fødenamn | bengali রুনা ইসলাম |
Statsborgarskap | Bangladesh, Pakistan, Storbritannia, Bengal |
Fødd | 10. desember 1970 (53 år) Dhaka |
Yrke | videokunstner, filmregissør |
Språk | bangla |
Religion | Islam |
Runa Islam (fødd 10. desember 1970) er ein bangladeshisk-britisk biletkunstnar og filmskapar med base i London. Ho blei nominert til den prestisjetunge Turnerprisen i 2008. Ho er hovudsakleg kjend for filmverka sine.[1]
Islam var fødd i Dhaka i Pakistan (no Bangladesh) og flytta til London då ho var tre.[2] Ho studerte ved Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam frå 1997 til 1998.
I 1999 stilte Islam ut på EASTinternational, vald ut av Peter Doig og Roy Arden. Ho fullførte ein M.Phil ved Royal College of Art i London i 2004.
Islam er inspirert av europeiske kunstnarar som filmskaparen Jean-Luc Godard.[3]
I 2005 deltok ho i Venezia-biennalen.[4] Islam sin 16mm-filminstallasjon Conditional Probability (2006) var resultatet av ei kunstnarrolle ved North Westminster Community School, det siste året før skulen stengde.[5] Han blei fyrst stilt ut ved Serpentine Gallery.[6] Dei andre kunstnarane som var med på prosjektet for å dokumentera livet ved skulen før han stengde var Christian Boltanski, Faisal Abdu'allah og arkitekten Yona Friedman.[7]
I 2010 presenterte Museum of Contemporary Art, Sydney (MCA) den fyrste soloutstillinga til Runa Islam i Australia. Verk ved utstillinga inkluderte Magical Consciousness (2010), som var blitt tinga i fellesskap av MCA og Musée d'art contemporain de Montréal (MACM),[8] og Scale (1/16 Inch = 1 Foot), som viser det no rivne parkeringshuset ved Trinity Square i Gateshead.
Museum of Modern Art heldt ei utstilling av verka til Islam i 2011, Project 95: Runa Islam, med filmar av Islam.[9][10] San Francisco Museum of Modern Art hadde ei soloutstilling av verka hennar frå desember 2016 til april 2017, Runa Islam, Verso.[11][12]
I 2008 blei Islam nominert til den britiske Turner-prisen for to soloutstillingar i Noreg og utstillinga ved Veneziabiennalen 2007. Dommarar sa om verka hennar at dei «manage to be at once analytical and emotionally-charged, formal and socially relevant.»[13]