The Pastels | |||
![]() | |||
Aktiv | 1981– | ||
---|---|---|---|
Sjanger | alternativ rock | ||
Plateselskap | Domino Records, Creation Records |
The Pastels er ei indierock-gruppe frå Glasgow som blei danna i 1981. Ho var ei nøkkelgruppe i den skotske og britiske indiescenen på 1980-talet, og har særleg fått æra for utviklinga av ein uavhengig og solid musikkscene i Glasgow.[1] Gruppa har hatt ei rekkje ulike medlemmar, men består for tida av Stephen McRobbie, Katrina Mitchell, Tom Crossley, John Hogarty, Alison Mitchell og Suse Bear.
Gruppa blei danna i 1981 på høgda av Postcard Records-æraen for uavhengig musikk i Glasgow.[1] Brian Taylor, som på tida var ven av Alan Horne frå Postcards, rekrutterte McRobbie, Hayward og Simpson til den nye gruppa si.[1] Bandet opptredde fyrst i Bearsden Burgh Hall, der dei var tinga av McRobbie etter at han hadde vore på ein Crass-konsert her.[1]
The Pastels gav ut den fyrste singelen sin, «Songs for Children», på Whaam! Records i 1982.[2] Han blei følgd av kassetten Entertaining Edward på Action Tapes same året.[2]
Gruppa gav ut fleire singlar på ei rekkje ulike selskap, som Whaam!, Creation og Glass Records.[2] Alle hadde ein rå og direkte lyd, melodisk og amatøraktig, som verka vera i utakt med musikkbildet i samtida.[3]
Bandet fekk likevel ein aukande fanskare som identifiserte seg med lyden og imaget deira, og byrja sakte å påverka ei ny bølgje av musikkgrupper, og å få merksemd frå musikkbladet NME og andre britiske medium.[4] Før det fyrste, suksessfulle albumet til gruppa kom ut, var gruppa med på ein John Peel-session, og var med i ei rekkje zines.[1]
Debutalbumet Up for a Bit with The Pastels kom ut i 1987, og inneheldt stilar frå garage pop-punk til balladar med bitar av synth-orkester. Albumet fekk ros frå musikkindustrien, frå grupper som Jesus and Mary Chain, Primal Scream, Sonic Youth, Yo La Tengo og Kurt Cobain frå Nirvana.[1] I 2003 blei ho utnemnd til det 37. beste skotske albumet av The Scotsman.[5] I The Guardian blei albumet omtalt som ein forløpar for seinare utgjevingar frå Glasgow-grupper, som Tigermilk av Belle og Sebastian, Young Team av Mogwai, Franz Ferdinand av Franz Ferdinand og til og med Chvrches.[1]
Oppfølgjaren Sittin' Pretty kom ut i 1989. Det byrja å stå rykte i den britiske musikkpressen om at gruppa var i ferd med å splitta lag,[6] og ho blei forlaten av Taylor, Hayward og Simpson.[1]
Det blei danna ein ny line-up rundt dei opphavlege medlemmane McRobbie og Wright (Aggi), med Katrina Mitchell som ny medlem.[1] Denne samansetjinga er truleg den best kjende av dei ulike utformingane av The Pastels, og hadde ofte med seg anten David Keegan (frå Shop Assistants) eller Gerard Love (frå Teenage Fanclub) på gitar.[7] Dei skreiv kontrakt med den då veksande Domino Records, og fullførte to album, Mobile Safari (1995) og Illumination (1997).[1] Eit remix-sett med My Bloody Valentine, Jim O'Rourke og andre var med på albumet Illuminati frå 1998. Gruppa var òg med på soundtracket til filmen The Acid House dette året.[8]
I 2000 forlet Wright gruppa for å fokusere på karrieren sin som illustratør, men heldt fram med å laga kunst for gruppa. Seinare gav ho ut filmmusikk til David Mackenzie sin The Last Great Wilderness frå 2003. I 2006 utvikla og fullførte The Pastels ny musikk for ein teaterproduksjon av det Glasgow-baserte selskapet 12 Stars.[9]
I 2009 gav The Pastels ut albumet Two Sunsets i samarbeid med den japanske gruppa Tenniscoats. Ho blei kalla «leikande, spontan og fortryllande» av kritikarar.[1]
I 2013 gav gruppa ut sitt fyrste album på seksten år, Slow Summits, igjen på Domino.[10] The Guardian skildra albumet som «det mest komplette settet deira sidan Up for a Bit, med ti sommarlege, groovy songar med fløyte og valthorn».[1] Albumet blei nominert til Scottish Album of the Year Award 2013.[1]
Pastels driver no sitt eige platemerke, Geographic Music, gjennom Domino, og er partnarar i Monorail Music-butikken i Glasgow.[11]