Étienne Dupérac

Étienne Dupérac
Fødtca. 1525[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bordeaux
Paris
Død1604[1][2][5][6]Rediger på Wikidata
Paris
BeskjeftigelseArkitekt, kunstmaler, grafiker, tegner, gravør, topograf, landskapsarkitekt, raderer Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike[7][8]
Étienne Dupérac på Commons
Rester av bad i Constantine i Roma, etsninger av Dupérac (ca. 1575)

Étienne Dupérac (eller du Pérac) (født 1520 eller 1535, død mars 1604) var en fransk maler, tegner og gravør, og en topograf og antikvar, som kom til Roma i 1559. He utga plantegning over det antikke Roma (hans Urbis Romae Sciographia, 1574) og over det moderne Roma (hans Descriptio, 1577)[9] og en bok med førti kobberstikk av romerske monumenter og antikviteter, I vestigi dell'antichità di Roma (Roma, 1575). En upublisert bok med tegninger på pergament av ruiner i Roma sammenlignet med rekonstruksjoner av sitt opprinnelige utseende, fra samme vinkel, Disegni de le Ruine di Roma e Come Anticamente Erono, tilskrives ham og datert ca. 1564-1574 ble publisert i faksimile (Milano 1964) med en introduksjon av Rudolf Wittkower, som daterte dem på basis av den faktiske tilstanden av bygningene som ble vist;[10] teksten som må ha ledsaget tegningene har ikke overlevd, og det er blitt stilt spørmåltegn ved Dupéracs forfatterskap.[11] Boken er del av samlingen til Morgan Library & Museum i New York (acc. no. MS M.1106). Dupéracs stikk av det moderne Roma, som karrusel i Cortile del Belvedere eller hans fremstilling av Villa Lante, tjente å overføre arkitektoniske og hagedesign ideer til Frankrike og Nord-Europa. Dupérac arbeidet en tid for Antonio Lafreri.[12]

Han vendte tilbake til Frankrike i 1578,[13] Dupérac fikk i oppdrag å male Cabinet des Bains i Château de Fontainebleau, til å designe parterrer for hager[14] og da, under Henrik IV, laget han design for Tuileriene i Paris.

Et album signert av Dupérac og datert 1575, Illustration des fragments antiques, er bevart i Musée du Louvre. En etsning av fra Speculum Romanae Magnificentiae er utstilt i Palazzo Braschi i Roma.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118672797, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b datos.bne.es, BNE-identifikator XX1022271, oppført som Etienne Du Pérac[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Stuttgart Database of Scientific Illustrators 1450–1950, oppført som Étienne / Stefano Duperac / Du Pérac, Stuttgart Database of Scientific Illustrators ID 12144, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zp78vk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ National Library of Portugal, PTBNP-ID 1582599[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id duperac-etienne[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118672797, besøkt 5. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 24909, besøkt 27. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Den er en enestående detaljert representasjon av Roma da dette var før byplanleggingsprosjektene til Sixtus V; den ble publisert som Roma primo di Sisto V, med en introduksjon av Francesco Ehrle (Roma: Danesi) 1908.
  10. ^ Kodeksen ble oppdaget av T. Ashby i Dyson Perrins samlingen og ble i detalj beskrevet i Archaeological Journal, 1908, videre gitt ut med en utvidet versjon av Ashbys artikkel med forord, i en kostbar faksimile, (London:Roxburghe Club, 1916.
  11. ^ Henri Zerner, "Observations on Dupérac and the Disegni de le Ruine di Roma e Come Anticamente Erono" The Art Bulletin 47.4 (December 1965, pp. 507-512)
  12. ^ Kjent som entreprenøren bak Lafreri atlasene.
  13. ^ Det er dokumentert at han var i Caen i 1578, og i Paris, oktober 1580) (Zerner 1965:507, note 2, and 508). Zerner tvilte på Ashbys og Wittkowers tilskriving av den ødelagte Ashby Codex (Morgan Library & Museum acc. no. MS M.1106) til Dupérac.
  14. ^ Han oppfant den rullende parterre de broderie, ifølge André Mollet, Théâtre des plans et iardinages (posthumt, 1652), bemerkning av Sten Karling, "Viktigheten av André Mollet og hans familie for utviklingen for franske offisielle hager" i Elizabeth B. Macdougall og F. Hamilton Hazlehurst, (eds.) The French Formal Garden (Washington: Dumbarton Oaks) 1974.
  15. ^ Etsninger av sju pilegrimskirker i Roma Arkivert 12. oktober 2006 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]