Acmaeops septentrionis | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Acmaeops septentrionis[1] (Thomson, 1866) | |||
Populærnavn | |||
(nordlig bartrebukk) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Slekt | Acmaeops | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
EN —
Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | Barskog. Larver i døde trær. | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone i Norge på Østlandet og i Nord-Norge. |
Nordlig bartrebukk (Acmaeops septentrionis) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er sjelden på Østlandet og i deler av Nord-Norge. Artsdatabanken har ikke normert norsk navn, men Nordlig bartrebukk er foreslått.
En liten til middelsstor (7–10 mm), mørk trebukk. Den finnes i to fargevarianter: dekkvingene kan enten være svarte med gulbrun ytterkant, eller helt gulbrune. Kroppen ellers er svart. Hodet er forholdsvis stort, minst så bredt som pronotum. Antennene er svarte, forholdsvis slanke og snaut halvparten så lange som kroppen. Pronotum er omtrent så langt som bredt, sterkt hvelvet med rundede ytterkanter og avsnørt "krage" fremst. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og er mye bredere enn pronotum. Hos hunnen er de parallellsidige i den fremre delen, hos hannen jevnt avsmalnende fra skuldrene bakover. Beina er nokså lange og mørkbrune til svarte.
Denne arten ser ut til å være mer eller mindre avhengig av skogbranner for å overleve. Larvene utvikler seg under barken på døde furuer og graner, fortrinnsvis trær som er drept av brann, men de kan også leve i andre trær. Larven kan krype rundt under løs bark uten å etterlate seg synlige ganger på grunn av sin flate kropp. Utviklingen tar to år, og larven forpupper seg nede i bakken etter å ha overvintret. De voksne billene finnes i juni-juli, men denne arten besøker sjelden blomster.
Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og videre østover til Mongolia. I Norge er den funnet en del steder i indre strøk av Østlandet og i noen dalstrøk i Nord-Norge. Den er ingen steder vanlig.