Adolf Fonahn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. juni 1873[1][2][3]![]() Hedrum | ||
Død | 21. aug. 1940[4]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Lege, historiker, orientalist ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (1921–) | ||
Adolf Mauritz Fonahn (født 15. juni 1873 i Hedrum, død 21. august 1940 i Oslo) var en norsk lege, medisinhistoriker og orientalist.[5]
Han er kjent for sitt arbeide med blant annet tibetansk buddhisme, Leonardo da Vincis anatomiske tegninger (hvor han som en av de første tydet Leonardos speilskrift), tidlig arabisk medisinsk litteratur og mer generelt studier av medisinsk historie og asiatiske språk.
Fonahn hadde artium fra Oslo katedralskole i 1891, medisinsk embetseksamen fra 1899, og hadde deretter legepraksis forskjellige steder (Oslo, Hedrum, Ål, Grimstad) fram 1905. Etter 1905 bosatte han seg i Oslo hvor han snart valgte å fordype seg i medisinhistoriske studier, med studier i flere europeiske byer. Han var universitetsstipendiat i medisinsk historie 1909–1914, statsstipendiat 1914–1917 og fra 1917 dosent i medisinsk historie. Han var dessuten tilknyttet Etnografisk museum fra 1911 til 1919, bestyrer av Myntkabinettet 1919–1926 og fra 1926 konservator ved Etnografisk museums asiatiske avdeling.
Han ble dr.philos. i 1919 på en avhandling om forholdet mellom sumerisk og tibetansk språk. Det ble sagt at han behersket om lag 60 språk, selv mente han at det var snakk om 30.[5]
Fonahn var medlem av Vitenskapsakademiet fra 1921, og mottok den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden for sitt arbeid med Leonardos tegninger.
I 1915 giftet han seg med Lilly Kreutz.