Adolf Schirmer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. okt. 1850[1][2][3]![]() Christiania | ||
Død | 11. aug. 1930[1][2][3]![]() Bærum[1] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt og statens bygningsinspektør | ||
Utdannelse | Den kongelige Tegneskole, Bauakademi i Berlin og École des Beaux-Arts i Paris | ||
Ektefelle | Hildur Schirmer (1878–)[4] | ||
Foreldre | Heinrich Ernst Schirmer og Sophie Ottilia Major | ||
Far | Heinrich Ernst Schirmer | ||
Søsken | Herman Major Schirmer Sophie Schirmer | ||
Barn | Ernst August Schirmer | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Gamle Aker kirkegård | ||
Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1896)[5] Ridder av Dannebrogordenen (1888)[5] | ||
Adolf Schirmer (1850–1930) var en norsk arkitekt.
Adolf Schirmer var sønn av Heinrich Ernst Schirmer og bror av Herman Major Schirmer. Han var gift med Hildur f. Koch (1856–1914), musiker og kvinnesakskvinne fra Braunschweig i Tyskland.
Schirmer gikk først i lære hos faren, senere studerte han ved Den kongelige Tegneskole under billedhuggeren Julius Middelthun og var deretter ansatt hos stadskonduktør Georg Andreas Bull i 2 år. Han studerte videre ved Bauakademi i Berlin og ved École des Beaux-Arts i Paris.
Schirmer virket som privat arkitekt i Kristiania i perioden 1874–86.
Hans mest fremtredende byggeoppgave ble Skulpturmuseet i Kristiania, som ble midtpartiet i Nasjonalgalleriet. Dette var et oppdrag som han overtok da faren ikke kom overens med byggekomiteen. Museet stod ferdig 1881. Sønnens bearbeidelser synes å være knyttet til attikaen med tettsittende lysåpninger og den strammere forenkling av byggvolumet, uten farens kuppelkonstruksjon. Form og stiluttrykk ble respektert under arkitekt I. O. Hiorths utvidelser 1905–07 og 1918–24.[6]
Samlet sett er bygningens stil et viktig eksempel på historismens sammensmelting med nyromanske stildrag og tidlig renessanse. Bruken av granitt i sokkelen gir tyngde til hele byggverket. Publikum ledes inn til en stor trappehall som i store palasser og teaterbygg. Det dreier seg her om en offentlig arkitektur med en viss behersket måtehold og nøkternhet, som samtidig var nyttig for den kulturelle oppdragergjerningen. Skulpturmuseet føyer seg slik inn i kretsen av de institusjonsbygg som bl.a. Statens Håndverk- og Kunstindustriskole (SHKS) senere ble en del av.[7]
Trondhjems Sparebank (1879–82) i fransk nyrenessanse er et tidlig eksempel i norsk 1800-tallsarkitektur på bruk av hugd stein, kvartssandstein, over hele fasaden. Privatbanken i Trondhjem ble etter en redusert plan oppført som en rektangulær enetasjes bygning, hvor den ene kortsiden ble hovedinngang med et monumentalt utformet vindu.[6]
Trondhjems Sparebank (1879–82) i fransk nyrenessanse er et tidlig eksempel i norsk 1800-tallsarkitektur på bruk av hugd stein, kvartssandstein, over hele fasaden. Privatbanken i Trondhjem ble etter en redusert plan oppført som en rektangulær enetasjes bygning, hvor den ene kortsiden ble hovedinngang med et monumentalt utformet vindu.
I 1887 ble han ansatt som bygningsinspektør for statens bygninger i Oslo, og statens konsulent i byggesaker, en stilling han hadde til 1920.
Schirmer ble tildelt Dannebrogordenen i 1888 og i 1896 mottok han St. Olavs Orden. I 1926 fikk han Houens fonds diplom for Nasjonalgalleriet.