Agustín Carstens | |||
---|---|---|---|
Født | 9. juni 1958[1] (66 år) Mexico by | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, offentlig tjenesteperson, politiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Instituto Tecnológico Autónomo de México University of Chicago | ||
Parti | Partido Revolucionario Institucional | ||
Nasjonalitet | Mexico | ||
Medlem av | G35[2] | ||
Utmerkelser | King of Spain Prize in Economics (2022)[3] | ||
Agustín Guillermo Carstens Carstens (født 9. juni 1958 i Mexico by) er en meksikansk økonom som har vært sentralbanksjef (guvernør) for Banco de México siden 1. januar 2010.[4] Han har tidligere vært finansminister i regjeringen til Felipe Calderón (2006–09), og viseadministrerende direktør i IMF (2003–06).
Carstens har en bachelorgrad i økonomi fra Instituto Tecnológico Autónomo de México (ITAM). Etter studiene begynte han å jobbe som praktikant i Banco de Mexico, og mens han jobbet her fikk han et stipend og fullførte både sin mastergrad (1983) og doktorgrad i økonomi (1985) ved University of Chicago. Hans veileder var Michael Mussa, som er tidligere økonomisk rådgiver og direktør for Forskningsavdelingen ved Det internasjonale pengefondet fra 1991 til 2001.
Han er gift med Catherine Mansell, en akademiker, forfatter og økonom fra USA som har skrevet flere bøker om økonomi.[5]
På midten av 1980-tallet flyttet Carstens tilbake til Mexico, og sluttet seg til sentralbanken. Før fylte 30 ble han utnevnt til kasserer, med ansvar for de nasjonale valutareservene. Han steg gjennom gradene i begynnelsen av 1990-tallet, og ble utnevnt til stabssjef for sentralbanksjef Miguel Mancera Aguayo, og fungerte som generaldirektør for økonomisk forskning på slutten av 1990-tallet, med ansvar for utformingen av bankens økonomiske politikk sammen med sentralbanksjef Guillermo Ortiz Martínez i kjølvannet av «Tequilakrisen» (1994–95) og den russiske finansielle krisen i 1998 («Rubelkrisen»).
Etter mange år i Banco de Mexico tok Carstens en stilling ved IMF og tjente som viseadministrerende direktør - en av tre visedirektører som rapporterte til direktøren og styret, fra 1. august 2003 til 16. oktober 2006. Følgende sitat,[6] fra direktør Rodrigo de Rato da Carstens sluttet, viser han var høyt ansett i IMF:[7]
Han har reist omfattende og har vært en utmerket ambassadør for Fondet som har ført stor troverdighet med beslutningstagerne. Dette reflekteres både i hans analytiske evner og skarpe intellekt, foruten hans unike erfaring og perspektiv etter å ha tjenestegjort i et finansdepartement, en sentralbank og dessuten som medlem av IMFs hovedstyre.
Carstens forlot IMF for å koordinere påtroppende president Felipe Calderóns økonomiske politikk. Calderón utpekte ham også som finansminister kort tid etter valget.
Da Carstens overtok som finansminister sent i 2006 var Mexicos økonomi i alvorlige problemer, bl.a. rammet av USAs økonomiske resesjon. Mexicos økonomi sank med 10,1 % i andre kvartal og 6,2 % i tredje kvartal dette året. Han la bl.a. press på sentralbanksjef Guillermo Ortiz for å få ham til å redusere rentenivået i landet, og oppfordret sentralbanken til å vurdere næringslivets lånekostnader i sin økonomiske politikk.[8] Blant hans resultater som finansminister var å «hedge» Mexicos oljeinntekter, for å sikre Mexicos oljeinntekter for 2009 mot mulige prisfall. Når så oljeprisen sank, tjente Mexico USD 8 milliarder i ekstra inntekter takket være sikringene som Carstens hadde iverksatt.[9]
Den 26. mars 2007 ble Carstens i tillegg utnevnt som ny leder av Verdensbanken og IMF sin felles «Development Committee», en stilling som vanligvis innehaes av en finansminister i et utviklingsland finansminister.
Carstens ble nominert til styret i Banco de Mexico den 9. desember 2009 av president Felipe Calderón,[8] og erstattet sentralbanken de siste 12 år, Guillermo Ortiz, som reduserte inflasjonen fra tosifrede tall til en forventet inflasjon på 4 prosent i 2009.[10] Han ble bekreftet av Senatet 15. desember 2009, med 81 stemmer for og 19 stemmer mot.