Alexander Olsen Alexander Nagelsett | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1899[1] Bergen | ||
Død | 4. juni 1975[1] (76 år) Bergen | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Kallenavn | «Sanderen» / «Zanderen» | ||
Posisjon | Senterhalf | ||
Klubber* | |||
År | Klubber | ||
1918–1926 | Brann | ||
1927 | Gjøa | ||
1928–1932 | Brann | ||
Landslag** | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
1919–1932 | Norge | 37 (1) | |
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 17. januar 2015. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 17. januar 2015. |
Alexander «Zanderen» Olsen (født 5. mars 1899 i Bergen, død 4. juni 1975) var en norsk fotballspiller. Han var blant landets beste på 1920-tallet og spilte 37 landskamper. Senere i livet tok han etternavnet Nagelsett.[2]
«Zanderen» (eller «Sanderen») var født og oppvokst i Bergen og spilte for Brann fra 1918 til 1926 og i perioden 1928–1932. I 1927 spilte han for Oslo-klubben Gjøa.[3] Han ble norgesmester for Brann i 1923 og 1925.
Olsen debuterte for det norske landslaget mot Nederland i 1919.[4] Han spilte venstre half i debuten, men var senterhalf i 34 av sine 37 landskamper i perioden 1919–1932.[3][5] Han var blant annet med da landslaget gikk ubeseiret gjennom 1929 og da laget vant gullpokalen i den nordiske fireårsturneringen i 1932.
Alexander Olsen var en av de mest dominante norske fotballspillere på 1920- og begynnelsen av 1930-tallet. Han ble regnet for å være en eminent tekniker og driblekunstner, og for å være forut for sin tid som fotballspiller.[6][7] Ifølge Per Jorsett har han det beste ettermæle av alle norske spillere før krigen når det gjelder tekniske ferdigheter.[2] Den svenske landslagsspilleren Sven Rydell satte, i sin selvbiografi Mitt livs match, opp Olsen på sitt verdenslag.[6]