Alfred von Gutschmid | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1831[1][2][3] Loschwitz | ||
Død | 2. mars 1887[2] (55 år) Tübingen[4] | ||
Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
Far | Hermann Otto Theodor von Gutschmid | ||
Mor | Luise Wilhelmine von Gutschmid | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Sachsen | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Det saksiske vitenskapsakademiet (1861–1863) (ordinær medlem)
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–) (æresmedlem) Det russiske vitenskapsakademi Det saksiske vitenskapsakademiet (1863–1876) (utanlandsk medlem) Det saksiske vitenskapsakademiet (1876–1877) (ordinær medlem) Det saksiske vitenskapsakademiet (1877–) (utanlandsk medlem) | ||
Hermann Alfred von Gutschmid (født 1. juli 1831 i Loschwitz (nå del av Dresden), død 2. mars 1887 i Tübingen) var en tysk friherre, historiker og orientalist.
Gutschmid studerte filologi og historie ved universitetene i Leipzig og Bonn og ble i 1854 filosofisk doktor i Leipzig på avhandlingen De rerum aegyptiacarum scriptoribus graecis ante Alexandrum Magnum. I 1863 ble han ekstraordinær professor i historie ved Kiels universitet og i 1866 ordinær professor der.[trenger referanse] I 1873 flyttet han til Königsberg, i 1876 til Jena og i 1877 til Tübingen. Han utgav blant annet Beiträge zur Geschichte des alten Orients (1858), Geschichte Irans von Alexander bis zum Untergang der Arsaciden (1887) og en mengde mindre avhandlinger i tidsskrifter, encyklopedier og lignende, blant annet i Encyclopædia Britannica. De fleste av hans kritiske og andre avhandlinger ble utgitt av Franz Rühl, «Kleine Schriften von Alfred von Gutschmid» (fire bind, Leipzig 1889–93).