Allard Motor Company var en britisk bilprodusent som ble stiftet i 1936 av Sydney Allard. Selskapet produserte omkring 1900 biler før det ble nedlagt i 1966.
Allard-biler var vanligvis utstyrt med en stor, amerikansk V8-motor i et lite og lett karosseri, noe som gav et høyt forhold mellom kraft og vekt.
De første Allard-bilene ble bygget spesielt for konkurransekjøring. Den aller første modellen var utstyrt med en Ford V8-motor, montert i et karosseri basert på en Bugatti løpsbil.
Flere biler ble snart bygget, alle på spesialbestilling, og utstyrt med en rekke store Ford-motorer. Frem til 1939 og krigens utbrudd ble tolv Allard bygget, og Sydney Allard planla masseproduksjon, planer krigen satte en stopper for i første omgang. Allards selskap utviklet i stedet Ford-baserte lastebiler under krigen, og da krigen var slutt satt Allard på et stort lager med Ford-deler.
Ved hjelp av Ford-delene på lager og karosserier med eget design ble tre modeller lansert etter 2. verdenskrig: Modellen J, en løpsbil for konkurransebruk, modellen K, en noe større modell ment for gatebruk, og L, med fire seter. Alle modellene var hovedsakelig bygget på Ford-deler, og var derfor enkle å vedlikeholde. Salget var godt for en bil produsert i små antall, og etterspørselen etter biler generelt var stor. Derfor introduserte Allard enda to modeller: M og N.
Sydney Allard så snart potensial i det amerikanske markedet, som var i bedre form økonomisk, og hadde en mangel på sportsbiler med god kvalitet. En spesialmodell ble utviklet, ment for det amerikanske markedet, J2, som var utstyrt med et nytt, uavhengig hjuloppheng bak. Bilene var tilgjengelige med en lang rekke forskjellige amerikanske motorer, blant annet en helt ny V8 fra Cadillac, som var mye kraftigere enn Ford-motorene som var brukt tidligere. Snart viste det seg å være lite økonomisk å sende amerikanske motorer til England for montering, og så sende bilene tilbake til USA, så bilene ble sendt uten motor til USA, og fikk motorene montert der.
Bilen ble en stor suksess, og den amerikanske mekanikken sørget for at amerikanske mekanikere kunne reparere bilene, ulikt de mer eksotiske britiske sportsbilene. Allard-biler ble brukt, med stor suksess, i konkurranser på begge sider av Atlanterhavet, og tok blant annet en tredjeplass på 24-timersløpet i Le Mans i 1950, og førsteplass i Rally Monte-Carlo i 1952.
Allards utviklingsavdeling klarte ikke å følge med i tiden, og snart produserte andre merker billigere og mer avanserte biler. Allard forsøkte å holde følge, men selskapets nye modell, Palm Beach, lå et år bak alle konkurrentene. Den nye modellen K3 klarte heller ikke å oppfylle forventningene, og selskapets Safari Estate, en stor stasjonsvogn med åtte seter og stor V8-motor, var heller ingen suksess.
Midt på 1950-tallet begynte Allard å slite som bilprodusent. Forsøket på å produsere en konkurrent til den populære Chevrolet Corvette, ved å bruke en Palm Beach med nytt karosseri og en Hemi-motor fra Dodge, ble en stor fiasko på grunn av nedgangstider i amerikansk økonomi sent på 1950-tallet, og Allard produserte kun noen få biler etter 1959, alle på spesialbestilling.
På 1960-tallet produserte Allard ingen biler selv, men trimmet Ford-modeller. Selskapet gikk under i 1966, da Sydney Allard døde, og en brann ødela fabrikken samme natt.
Allard-navnet ble kjøpt av et nytt selskap i 1991, men det ble aldri startet noen produksjon. I 1994 ble en ny versjon av J2 produsert av Allard Replicas, i både kit eller ferdigmonterte utgaver, etter avtale med eierne av Allard-varemerket. Produksjonen ble stanset i 1997.
En versjon av J2X blir i dag produsert i Montréal, Canada.