Alophini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Alophini LeConte, 1874 | |||
Populærnavn | |||
bredsnutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Snutebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 150 | ||
Habitat: | terrestrisk, på planter | ||
Utbredelse: | palearktis | ||
Inndelt i | |||
Alophini er en gruppe av snutebiller som vanligvis er lett kjennelige på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er knebøyde.
Små til middelsstore (de fleste 3 – 12 mm) snutebiller, lettest å kjenne på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er forholdsvis lange og knebøyde. Kroppen er mer eller mindre skjellkledt, som oftest brunlig, men av og til metallisk grønn. Hodet er forholdsvis stort og bredt med små fasettøyne, som vanligvis er flate, men kan være kjegleformet utstikkende (hos slekten Strophosoma). Snuten er bred og noe flattrykt, enkelte har neppe synlig forlenget snute i det hele tatt. Antennene, som sitter festet nær snutespissen, er temmelig lange og slanke, og ender i en klubbe som bare er litt bredere enn antennesvøpen. Hos en del slekter (særlig Otiorhynchus) åpner gropene som antennene sitter festet i oppover, og antennefestene er synlige ovenfra. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, bredest rundt midten, med rundede sider. Oversiden er høyt hvelvet og ofte dekket med små knøler. Dekkvingene er enten ovale eller parallellsidige med tydelige skuldre. De har tydelige punktrader og også ofte rader av oppstående, hårlignende skjell. Hos en del arter er dekkvingene sammenvokst. Flygevingene er i så fall tilbakedannede, og de kan ikke fly. Beina er middels lange og ganske kraftige. Forlårene har ofte én eller flere tenner på undersiden, mellom- og baklårene er kølleformede.
Larvene lever i jorden, av ulike slags røtter, mens de voksne billene gnager på blader og knopper av mange forskjellige planter. De voksne billene har et allsidig kosthold, og er sjelden knyttet til spesielle plantearter.
Gruppen har en palearktisk utbredelse med mange arter i Middelhavsområdet.