Alphitobius | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Alphitobius Stephens, 1829 | |||
Synonymi | |||
Heterophaga Dejean, 1834, Cryptops Solier, 1851, Proselytus Fåhraeus, 1870, Microphyes W.J. MacLeay, 1872, Latetribolium Lepesme, 1943 | |||
Populærnavn | |||
skyggebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea[2] | ||
Underfamilie | Tenebrioninae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 18, 2 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer, mange i hus | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Alphitobius er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking. Det gjør blant annet at noen av artene kan leve på tørre næringsmidler som mel og nøtter.
Små, avlangt-ovale, blanke, mørke skyggebiller. Oversiden er hårløs og fint punktert. Antennene er middels lange, utvidet mot spissen, men uten en markert klubbe. Hodet er avrundet, noe flatt. Pronotum er avrundet, gjerne med en grop i midten, bredere enn langt og tett punktert. Dekkvingene er jevnbrede med tydelige punktstriper.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
En art som gjør skade er Alphitobius diaperinus, som ofte er meget tallrik i hønsehus, og kan være et reservoar for salmonella og andre infeksjoner hos fjærfeet.
Gruppen stammer etter alt å dømme fra Afrika, men de to artene Alphitobius diaperinus og A. laevigatus opptrer som skadedyr i hus over hele Jorda.