Andrea Aiuti | |||
---|---|---|---|
Født | 17. juni 1849[1][2] Roma[3] | ||
Død | 28. apr. 1905[1][2] (55 år) Roma[4] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1871–), diplomat | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1905) | ||
Gravlagt | Campo Verano[5] | ||
Andrea Aiuti (født 17. juni 1849 i Roma i Kirkestaten, død 28. april 1905 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Aiuti ble født i Roma i en patrisierfamilie fra Trapani.[trenger referanse] Han tok akademiske grader i filosofi og teologi ved det pavelige romerske Athenaeum Sant'Apollinare.[6]
Han ble ordinert til prest 22. september 1871.
Han var tilknyttet Den romerske kurie, først ved Sacra Congregatio Cardinalium Concilii Tridentini interpretum (den senere Kleruskongregasjonen). Så ble han engasjert av det pavelige diplomati. Han var postert i Brasil og Spania, og Han var sekretær for erkebiskop Antonio Agliardi som var ansvarlig for å organisere kirken i India.
Han ble deretter selv utnevnt til titularerkebiskop og til apostolisk delegat i Britisk India. Han mottok bispevielsens sakrament fra erkebiskopen av Bombay, George Porter den 1. mai 1887. Han publiserte senere en beretning om årene hans i India på engelsk som en veiledning for det katolske hierarkiet der.
Aiuti virket så som sekretær for Kongregasjonen for troens utbredelse 1891–1893, med særlig ansvar for de østlige riter. I den forbindelse bidro han til pave Leo XIIIs encyklika om gjenforeningen av de kristne kirker, Satis cognitum (1896)..[7]
Han ble så nuntius i Bayern (fra 7. juni 1893) og så i Portugal (fra 15. juli 1896).
Han ble kreert til kardinalprest 22. juni 1903 av pave Leo XIII, noen uker før pavens død, og ble tildelt San Girolamo dei Croati som tittelkirke.
Kardinal Aiuti deltok på konklavet 1903 som valgte pave Pius X. Aiutis deltakelse på pavevalget var ikke helt uomstridt, for han var bare kardinal på papirer og hadde verken mottatt den røde biretta eller kardinalsringen.[trenger referanse] Disse kardinalsstandens insignier fikk han (og de seks andre som den avdøde pave hadde utnevnt kort før sin død) så den 12. november 1903 overrakt av pave Pius X.
Paul Maria Baumgarten forteller om Aiuti at han var en stor språkbegavelse. Han behersket «med den samme letthet» italiensk, fransk, engelsk, spansk, portugisisk, tysk og hindi, og med «finhet og letthet».[8]
Han døde etter lang tids sykdom omgitt av sine slektninger i Roma den 28. april 1905 i en alder av 55. Han ble gravlagt i familiehvelvet på Campo Verano kirkegård i Roma.
Hans episkopalgenealogi er: