André François-Poncet
| André François-Poncet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juni 1887[1][2][3][4] Provins[5] | ||
| Død | 8. jan. 1978[1][2][3][4] (90 år) 16. arrondissement[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École normale supérieure Collège Stanislas de Paris Sciences Po | ||
| Ektefelle | Jacqueline François-Poncet | ||
| Barn | Jean François-Poncet | ||
| Parti | Alliance démocratique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cemetery of Notre-Dame, Versailles | ||
| Medlem av | Académie française (1952–1978) (erstatter: Philippe Pétain, erstattet av: Edgar Faure)[7] Vichy National Council Académie des sciences morales et politiques | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Concours général Prix de la langue française | ||
André François-Poncet (født 13. juni 1887 i Provins i departementet Seine-et-Marne i Frankrike, død 8. januar 1978 i Paris) var en fransk politiker og diplomat hvis postering som ambassadør i Tyskland gjorde ham til førstehåndsvitne til Adolf Hitler og nazistpartiets vei til maken og nazistregimets krigsforberedelser.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]François-Poncet var sønn av en rådgiver til appelldomstolen i Paris.[trenger referanse] Han studerte journalistikk og så germanistikk ved Paris Institute of Political Studies.[trenger referanse] Et av François-Poncets tidlige skriftlige verker formidlet hans observasjoner fra en rekke reiser til Det tyske rike i årene forut for første verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han som løytnant i infanteriet.
Diplomat
[rediger | rediger kilde]Mellom 1917 og 1919 var han tilknyttet presseavdelingen ved den franske ambassade i Bern i Sveits. Deretter var han International Economic Mission[trenger referanse] i USA og hadde en rekke andre diplomatiske oppdrag under forskjellige franske statsledere.
Ambassadør i Berlin
[rediger | rediger kilde]Han var delegat til Folkeforbundet, og ble i august 1931 utnevnt til stats-undersekretær og til ambassadør til Weimar-Tyskland. Fra sin post i Berlin ble François-Poncet vitne til hvordan Hitler ble sterkere, og kom til makt, og så hvordan landet ble omstilt til krigsforberedelser. François-Poncet ble beskrevet av den amerikanske journalist William Shirer i bokenThe Rise and Fall of the Third Reich som «den best informerte diplomat i Berlin», men hans mange advarsler om Hitlers intensjoner ble for det meste neglisjert av den franske regjering.[trenger referanse]
François-Poncet ble trukket urimelig inn i utrenskningen kalt de lange knivers natt idet Hitler, som skulle begrunne drapene, viste til en middag som François-Poncet hadde vært med på sammen med Ernst Röhm og Kurt von Schleicher som bevis på at disse menn hadde konspirert med franskmennene om å styrke den tyske regjering. Bevisene var fabrikkerte, François-Poncet ble ikke nevnty ved navn, og noen åpen beskyldning kom ikke.[8][9]
Kort etter Münchenavtalen ble undertegnet i 1938 forlot François-Poncet sin post som fransk ambassadør til Tysklands etter et farvelbesøk hos Hitler i Ørneredet den 18. oktober 1938.
Ambassadør i Roma
[rediger | rediger kilde]Han ble da utnevnt til ambassadør i Roma, og forble dette til Italia erklærte Frankrike krig i 1940.
Arrestert
[rediger | rediger kilde]François-Poncet ble arrestert av Gestapo under den tyske okkupasjon av Frankrike og holdt i fangenskap i tre år.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I 1949 ble han utnevnt til fransk høykommissær til Vest-Tyskland og ble etter en tid ambassadør. François-Poncet ble i denne post til 1955.
Han ble senere visepresident og så president for det franske Røde Kors. I 1952 ble han innvalgt i Académie française.
François-Poncet bidro med artikler til avisen Le Figaro, og skrev en rekke bøker, noen av dem basert på erfaringene som ambassadør til Tyskland i 1930-årene.
André François-Poncet var far til Jean François-Poncet, som også ble politiker og diplomat. Sønnen var utenriksminister under president Valéry Giscard d'Estaing.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- La France et les Huit Heures, Paris, 1922.
- La Vie et l'Œuvre de Robert Pinot, Paris, Armand Colin, 1927.
- Souvenirs d'une ambassade à Berlin, septembre 1931-octobre 1938, Paris, Flammarion, 1947.
- De Versailles à Potsdam. La France et le problème allemand contemporain, 1919-1945, Paris, Flammarion, 1948.
- Carnets d'un captif, Arthème Fayard, Paris, 1952.
- Au palais Farnèse. Souvenir d’une ambassade à Rome 1938-1940, Fayard, Paris, 1961.
- Au fil des jours, propos d'un libéral 1942-1962, Flammarion, 1962.
- Au fil des jours, propos d'un libéral 1962-1965, Flammarion, 1966.
- Stendhal en Allemagne, Hachette, 1967.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Andre Francois-Poncet, Munzinger IBA 00000018876, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som André FranÇois-poncet, CTHS person-ID 113375, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22004[Hentet fra Wikidata]
- ^ fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archives de Paris[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID andre-francois-poncet, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bennett, John (1967). The Nemesis of Power: The German Army in Politics 1918–1945, p. 327
- ^ Larson, Erik (2011). In the Garden of Beasts, chapter 51
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Manfred Bock: Zur Perzeption der frühen Bundesrepublik Deutschland in der französischen Diplomatie: Die Bonner Monatsberichte des Hochkommissars André François-Poncet 1949 bis 1955. I: Francia, 15, 1987, s. 579–658.
- Claus W. Schäfer: André François-Poncet als Botschafter in Berlin (1931–1938). Oldenbourg, München 2004, ISBN 978-3-486-56844-8, perspectivia.net
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) André François-Poncet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons