André François-Poncet | |||
---|---|---|---|
Født | 13. juni 1887[1][2][3][4] Provins[5] | ||
Død | 8. jan. 1978[1][2][3][4] (90 år) 16. arrondissement[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, journalist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | École normale supérieure Collège Stanislas de Paris Sciences Po | ||
Ektefelle | Jacqueline François-Poncet | ||
Barn | Jean François-Poncet | ||
Parti | Alliance démocratique | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cemetery of Notre-Dame, Versailles | ||
Medlem av | Académie française (1952–1978) (erstatter: Philippe Pétain, erstattet av: Edgar Faure)[7] Vichy National Council Académie des sciences morales et politiques | ||
Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Concours général Prix de la langue française | ||
André François-Poncet (født 13. juni 1887 i Provins i departementet Seine-et-Marne i Frankrike, død 8. januar 1978 i Paris) var en fransk politiker og diplomat hvis postering som ambassadør i Tyskland gjorde ham til førstehåndsvitne til Adolf Hitler og nazistpartiets vei til maken og nazistregimets krigsforberedelser.
François-Poncet var sønn av en rådgiver til appelldomstolen i Paris.[trenger referanse] Han studerte journalistikk og så germanistikk ved Paris Institute of Political Studies.[trenger referanse] Et av François-Poncets tidlige skriftlige verker formidlet hans observasjoner fra en rekke reiser til Det tyske rike i årene forut for første verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han som løytnant i infanteriet.
Mellom 1917 og 1919 var han tilknyttet presseavdelingen ved den franske ambassade i Bern i Sveits. Deretter var han International Economic Mission[trenger referanse] i USA og hadde en rekke andre diplomatiske oppdrag under forskjellige franske statsledere.
Han var delegat til Folkeforbundet, og ble i august 1931 utnevnt til stats-undersekretær og til ambassadør til Weimar-Tyskland. Fra sin post i Berlin ble François-Poncet vitne til hvordan Hitler ble sterkere, og kom til makt, og så hvordan landet ble omstilt til krigsforberedelser. François-Poncet ble beskrevet av den amerikanske journalist William Shirer i bokenThe Rise and Fall of the Third Reich som «den best informerte diplomat i Berlin», men hans mange advarsler om Hitlers intensjoner ble for det meste neglisjert av den franske regjering.[trenger referanse]
François-Poncet ble trukket urimelig inn i utrenskningen kalt de lange knivers natt idet Hitler, som skulle begrunne drapene, viste til en middag som François-Poncet hadde vært med på sammen med Ernst Röhm og Kurt von Schleicher som bevis på at disse menn hadde konspirert med franskmennene om å styrke den tyske regjering. Bevisene var fabrikkerte, François-Poncet ble ikke nevnty ved navn, og noen åpen beskyldning kom ikke.[8][9]
Kort etter Münchenavtalen ble undertegnet i 1938 forlot François-Poncet sin post som fransk ambassadør til Tysklands etter et farvelbesøk hos Hitler i Ørneredet den 18. oktober 1938.
Han ble da utnevnt til ambassadør i Roma, og forble dette til Italia erklærte Frankrike krig i 1940.
François-Poncet ble arrestert av Gestapo under den tyske okkupasjon av Frankrike og holdt i fangenskap i tre år.
I 1949 ble han utnevnt til fransk høykommissær til Vest-Tyskland og ble etter en tid ambassadør. François-Poncet ble i denne post til 1955.
Han ble senere visepresident og så president for det franske Røde Kors. I 1952 ble han innvalgt i Académie française.
François-Poncet bidro med artikler til avisen Le Figaro, og skrev en rekke bøker, noen av dem basert på erfaringene som ambassadør til Tyskland i 1930-årene.
André François-Poncet var far til Jean François-Poncet, som også ble politiker og diplomat. Sønnen var utenriksminister under president Valéry Giscard d'Estaing.
(en) André François-Poncet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons