Angelo Maria Quirini

Angelo Maria Quirini
Født30. mars 1680[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Venezia[2]
Død6. jan. 1755[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (74 år)
Brescia[6][2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1702–), katolsk biskop (1723–), bibliotekar, historiker, forkynner Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1726–1755)
  • Roman Catholic Archbishop of Corfu (1723–1727)
  • abbed
  • Roman Catholic Bishop of Brescia (1727–1755) Rediger på Wikidata
NasjonalitetRepublikken Venezia
Medlem av
7 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Académie des inscriptions et belles-lettres (1750–1755)[7]
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Det russiske vitenskapsakademi
Académie des belles-lettres, sciences et arts de La Rochelle
Accademia della Crusca
Våpenskjold
Angelo Maria Quirinis våpenskjold
Angelo Maria Quirini på Commons

Angelo Maria Quirini (opprinnelig fornavn Girolamo, født 30. mars 1680 i Venezia, død 6. januar 1759 i Brescia) var en italiensk høylærd kardinal.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Girolamo Quirini nedstammet fra den venetianske patrisierfamilien Quirini Stampalia. Han vokste opp i Brescia.

Benediktiner

[rediger | rediger kilde]

Han trådte deretter inn i benediktinerordenen i Firenze i 1696 og havnet snart i klosteret Monte Cassino. Han hadde ordensnavnet Angelo Maria. Han studerte gresk, hebraisk og matematikk. Fra 1710 til 1714 foretok han studiereiser til Frankrike, Nederlandene, Tyskland og England, og knyttet mange forbindelser med opplysningens ledende skikkelser. Fra 1718 var han medlem av den pavelige kommisjon av den greske liturgiske litteratur.[8] Han ble abbed av Monte Cassino i 1718.

Angelo Maria Quirini av Giacomo Cassetti
Angelo Maria Querini.
Gavlinnskrift på St.-Hedwigs-katedralen i Berlin: FEDERICI REGIS CLEMENTIAE MONUMENTUM S(anctae) HEDWIGI S(acrum) A.M. QUIRINUS S(anctae) R(omanae) E(cclesiae) CARD(inalis) SUO AERE PERFECIT – «Det kong Fredriks godhet å fortakke monumenbt, viet til den hellige Hedvig, har den hellige romerske kirke kardinal på egen bekostning fullendt».

Biskop, kardinal

[rediger | rediger kilde]

Han ble deretter erkebiskop av Korfu (1723-1727) og biskop av Brescia (1727-1755) og ble utnevnt til kardinal i 1727, med Sant'Agostino som tittelkirke, tillike med San Marco og Santa Prassede, og til sist Santi Bonifacio e Alessio.

I 1730 ble han bibliotekar for Vatikanbiblioteket. I 1747/48 la han igjen ut på en reise, gjennom Sveits og Bayern. Han var på denne tid blitt medlem av vitenskapsakademier i Berlin, Wien og Russland, og medlem av det første lærde selskap i Habsburgmonarkiet, Societas eruditorum incognitorum in terris Austriacis.

På grunn av voksende uoverensstemmelser og misnøye med pave Benedikt XIV og hans pavelige regjering i 1751 trakk seg som prefekt for Vatikanbiblioteket og fikk trekke seg tilbake til sin bispestol i Brescia. Konkrete foranledninger var pavens utnevnelse av kardinal Domenico Passionei som pro-prefekt for biblioteket, og pavens holdning i et politisk ærende overfor republikken Venezia.

Ved grundige studier og vidstrakte reiser hadde han skaffet seg en omfattende lærdom, noe hans skrifter også bærer et vitnesbyrd om.[trenger referanse] Særskilt beskjeftiget han seg med liturgiens historie. Hans fredselskende sinnelag gjorde ham høyt skattet også av protestanter.[trenger referanse]

Quirini brevvekslet med en rekke av tidens mest betydelige lærde og filosofer, som Voltaire, Johann Jakob Breitinger, Franz Ignatius Rothfischer, Abraham Gotthelf Kästner, Johann Christoph Gottsched, Georg Wilhelm Kirchmaier, Bernard de Montfaucon, Jean Henri Samuel Formey, såvel som med kong Fredrik II av Preussen og pave Benedikt XIV.

Gavlinnskriften på St.-Hedwigs-katedralen i Berlin nevner kardinal Quirini som dens hovedstifter.[9]

Blant hans mange publiserte arbeider er de følgende: Orthodoxa veteris Græciæ officia (1721), Enchiridion græcorum (1725), Primordia Corcyræ (samme år), Specimen variæ literaturæ, quæ in urbe Brixia... florebat (2 bind, 1739), biografier over pavene Paul II og Paul III med flere. Han besørget også utgivelsen av Efrem Syrers arbeider på gresk, syrisk og latin i 6 bind (1732–46). Sin eget levnet skildret Querini i Commentarii de rebus pertinentibus ad Quirinum (3 bind, 1749).

Han er grunnlegger av Biblioteca Queriniana i Brescia, som fortsatt består.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani angelo-maria-querini, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 1811, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11998634m, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Angelo Marie Quirini, CTHS person-ID 721, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Werner Hartkopf: Die Berliner Akademie der Wissenschaften. Berlin 1992, S. 286.
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 7. januar 2020.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mars 2018. Besøkt 7. januar 2020. 
  10. ^ quirini, lest 31. desember 2021

Litteratur

[rediger | rediger kilde]