Anne-Lise Bakken | |||
---|---|---|---|
Født | 30. mars 1952 (72 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Anne-Lise Bakken (født 30. mars 1952 i Oslo) er en norsk politiker (Ap) og tidligere statsråd. Hun var stortingsrepresentant i tre perioder og statsråd i to år.[1]
Hun vokste opp i Eidskog og ble innvalgt på Stortinget i 1977 fra Hedmark.
Hun var forbruker- og administrasjonsminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering 1986-1988 som regjeringens yngste statsråd og med ansvar for blant annet forbrukerpolitikk, likestilling og barnehageutbygging.
Bakken ble skiftet ut i 1988, etter å ha begått det politiske kommentatorer kalte «politisk selvmord». I 1988 ble Inger Prebensen ansatt som sjef for Postsparebanken, og fikk en lønn på 500 000 - høyere enn statens lønnsregulativ tilsa. Den høye lønnen førte til at Bakken refset statens personaldirektør Nils R. Mugaas og avviste samtidig at lønnen var godkjent av den politiske ledelsen. Mugaas mente han hadde fått godkjennelse i et møte med ministeren i februar.[2] 7. juni 1988 holdt Bakken en redegjørelse for Stortinget der hun nektet å beklage kritikken mot personaldirektøren. Etter redegjørelsen fremmet Frps Carl I. Hagen et mistillitsforslag mot henne, mens SVs Hanna Kvanmo rådet ministeren til å sende inn sin oppsigelse. Kort tid etter den første redegjørelsen beklaget Bakken og slo fast at hun var politisk ansvarlig[3] Stortinget godtok beklagelsen. Bakken gikk av som statsråd like etter.[4]
Etter tre perioder på Stortinget flyttet hun i 1989 til Hamar og startet eget konsulentselskap. Hun var medlem av formannskapet og kommunestyret i Hamar fra 2003 til 2011. Hun var første leder av Det kriminalitetsforebyggende råd 1981-1986 og styreleder i Forbrukerrådet.[5] I perioden 1977-1981 var hun nestleder i Arbeidernes ungdomsfylking.