Antoine Béthouart

Antoine Béthouart
FødtMarie Émile Antoine Béthouart
17. des. 1889[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dole[3]
Død17. okt. 1982[1][4][5][6]Rediger på Wikidata (92 år)
Fréjus[3]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Senator of the French Fourth Republic (1955–1959)
  • medlem av Det franske fellesskapets senat (1959–1961)
  • French senator (1959–1971)
  • ambassador of France to Austria (1946–1950) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Utmerkelser
10 oppføringer
Croix de guerre 1939–1945
Croix de guerre 1914–1918
Storoffiser av Kroneordenen
Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr
Medlem av Frigjøringsordenen
Storkors av Æreslegionen
Krigskorset
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[7]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Alaouite-ordenen (1945)[8]
TroskapDen franske hær
Militær gradArmégeneral
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig
Antoine Béthouart på Commons

Marie Émile Antoine Béthouart (født 17. desember 1889 i Dole, død 17. oktober 1982 i Fréjus) var en fransk general som tjenestegjorde under første og andre verdenskrig.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Béthouart ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr og tjenestegjorde som troppsjef i det 159. alpine infanteriregimentet under første verdenskrig. Senere ble han rådgiver for den jugoslaviske hæren.

Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 ledet Béthouart en fransk divisjon i Narvik-området.

Béthouart sluttet seg til de allierte ved ilandstigningen i Nord-Afrika i november 1942, men han ble arrestert av Vichyregimet den 10. november.[9] Fire dager senere ble han befridd av de allierte. Senere tjenestegjorde han i Washington D.C. fram til november 1943 og deretter som stabssjef for den franske komitéen for fransk forsvar til august 1944, da han ble stabssjef i de Lattres Armé B. Den 1. september 1944 ble han sjef for det franske I korps i Armé B som han ledet fram til slutten av krigen.

Mellom 1946 og 1950 var han fransk øverstkommanderende i Østerrike.[9] Han gikk ut av tjenesten i 1950.

Fra 1955 til 1971 var han senator i det franske senatet.[9]

Béthouart mottok en lang rekke militære og sivile utmerkelser, blant annet det norske krigskorset og storkors av St. Olavs Orden.[9]

I juni 2003 ble en bro i Innsbruck oppkalt etter ham.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ imagesdefense.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d «Antoine Béthouart, 1038 compagnons, Compagnons». www.ordredelaliberation.fr. Musée de l'Ordre de la Libération. Besøkt 10. mars 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]