Antonijs Springovičs

Antonijs Springovičs
Født31. okt. 1876Rediger på Wikidata
Rēzekne
Død1. okt. 1958Rediger på Wikidata (81 år)
Riga
BeskjeftigelseKatolsk prest (1901–), katolsk biskop (1920–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1923–1958) Rediger på Wikidata
NasjonalitetLatvia
UtmerkelserTrestjerneordenen

Antonijs Springovičs (1876–1958) var katolsk latvisk prelat som ble den første erkebiskop av Riga i 1923.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Antonijs Springovičs begynte i 1897 på Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i Sankt Petersburg. Han fikk magistergrad i teologi. Han ble ordinert til prest av Bolesław Hieronim Kłopotowski, erkebiskopen av Mohilev den 24. juni 1901.

Den 29. september 1918 ble bispedømmet i Riga gjenopprettet og Eduard O'Rourke ble utnevnt til den første biskopen. O'Rourkes posisjon i Riga var problematisk idet tyske styrker okkuperte byen tidlig i 1919. Ved slutten av første verdenskrig var den kirkelige organisasjonen stort sett ødelagt, og bare noen få prester var aktive. O'Rourke snakket ikke latvisk, men prøvde å oppmuntre latviske prester. Han trakk seg etter at en ny regjering i Latvia ble utnevnt og det var en folkebevegelse som ba om en etnisk latvisk biskop.

Biskop av Riga

[rediger | rediger kilde]

Den 14. april 1920 utnevnte pave Benedikt XV Springovičs til biskop O'Rourkes etterfølger med bullen Hodies nos.[1] Han ble ordinert til biskop den 22. august 1920 av biskop Juozapas Skvireckas.

Erkebiskop, så metropolitanerkebiskop, av Riga

[rediger | rediger kilde]

Den 25. november 1923 ble Springovičs utnevnt til den første erkebiskopen av Riga etter at bispedømmet ble elevert den 25. oktober 1923. I november 1926 ble han tildelt den latviske trestjerneordenen.[2] Den 8. mai 1937 ble Springovičs metropolitanerkebiskop etter at det suffraganbispedømmet Liepāja ble opprettet.[3] I 1939 ble han tildelt en æresdoktorgrad fra Universitetet i Latvia.[4]

Sovjetisk okkupasjon: Erkebiskop Springovičs sto overfor en rekke utfordringer under den sovjetiske okkupasjonen. Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Latvia ble stengt, og bibliotekets bøker ble konfiskert. Springovičs forble i Latvia under påskudd av dårlig helse etter at han ble beordret til å dra.

Den 7. mars 1946 ble hovedseminaret i Riga gjenåpnet etter at det var blitt stengt av sovjeterne.

Erkebiskop Springovičs døde den 1. oktober 1958. Begravelsen hans fant sted den 6. oktober i St. Jakobs katedral i Riga. Requiemmessen ble feiret av biskop Pēteris Strods. Springovičs ble gravlagt på St Michaels kirkegård i Riga.[5]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.katolis.lv Arkivert 16. desember 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-12-16 hos Wayback Machine
  2. ^ «Reliģiju Enciklopēdija: Kristietība: Romas katoļi: Latvija». bibelesbiedriba.lv. 
  3. ^ Rigensis: Archiepiscopalis ecclesia Rigensis ad metropolitanae ecclesiae gradum et dignitatem evehitur novaque provincia ecclesiastica sub nomine <<Rigensis>> in Lettonia constituitur, Acta Apostolicae Sedis, Volume 29 Arkivert april 2, 2015, hos Wayback Machine (1937), s. 387
  4. ^ «Latgales dati». du.lv. 
  5. ^ Cakuls, J. Latvijas Romas katoļu priesteri. Rīga:Rīgas Metropolijas kūrija, 1996. 315., 316.lpp.
  6. ^ catholic-hierarchy.org spri, lest 30. juli 2024