Antonio Franco | |||
---|---|---|---|
Født | 24. mars 1937 (87 år) Benevento | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1960–) | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Antonio Franco (født 24. mars 1937 i Puglianello i provinsen Benevento i Italia) er en diplomat for Vatikanet.
Franco ble presteviet dem 10. juli 1960 og virket derfor som prest i bispedømmet Cerreto Sannita-Telese-Sant'Agata de' Goti.
Senere trådte han inn i det pavelige diplomati.[1]
Den 28. mars 1992 utnevnte pave Johannes Paul II ham til apostolisk nuntius i Ukraina og til titularerkebiskop av Gallesium. Bispevielsen ble foretatt av pave Johannes Paul II selv den 26. april i Peterskirken. Medkonsekreerende var kardinalene Franciszek Macharski og Angelo Sodano.
Etter erkebiskop Gian Vincenzo Morenis død ble han den 6. april 1999 apostolisk nuntius til Filippinene.
Den 21. januar 2006 ble han apostolisk nuntius til Israel og til Kypros, og apostolisk delegat til Jerusalem og Palestina. I juni 2006 bestrebet han seg uten hell på å få militante palestinere til å slippe løs den israelske soldaten Gilad Shalit, som de hadde tatt til fange. Den 18. august 2012 ble Giuseppe Lazzarotto utnevnt til hans etterfølger.
Hans episkopalgenealogi er: