Antons Justs
| Antons Justs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. nov. 1931 Varakļāni | ||
| Død | 17. feb. 2019 (87 år) Jelgava | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1960–), diakon (1959–), katolsk biskop (1996–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Latvia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Antons Justs (født 22. november 1931 i Varakļāni i Latvia; død 17. februar 2019 i Jelgava) var en latvisk prest og katolsk biskop av Jelgava.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Antons Justs vokste opp i den lille latviske byen Varakļāni. Under Andre verdenskrig flyktet familien hans til Tyskland sommeren 1944 foran Den røde armés fremrykning,[1] fordi minnet om terroren under den første okkupasjon av Latvia avSovjetunionen i 1940/1941 var fortsatt levende hos dem.
Antons Justs gikk på barneskole i Lübeck. I 1949 gjorde biskop Boļeslavs Sloskāns, som bodde i eksil i Belgia, ham i stand til å gå på gymnasium og deretter studere filosofi og teologi i Innsbruck.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest av sin mentor biskop Sloskands den 11. juli 1960 i benediktinerklosteret Keizersberg nær Leuven i Belgia. Deretter reiste han til USA og ble sokneprest i Arlington i 1962, og senere dekan i Washington, D.C.
Etter at Latvias uavhengighet ble gjenopprettet i 1990, inviterte Jānis Pujats, erkebiskop av Riga, Justs til å holde teologiske foredrag i hjemlandet. Den katolske kirke i Latvia ble avskåret fra teologisk utvikling over hele verden under den andre okkupasjon av Latvia av Sovjetunionen. I 1992 ble Justs åndelig leder ved Riga-seminaret, og dets rektor i 1994.[1]
Biskop av Jelgava
[rediger | rediger kilde]Den 7. desember 1995 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop i det nyopprettede bispedømmet Jelgava og ordinerte ham personlig til biskop den 6. januar 1996 i Peterskirken. Medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Jorge María Mejía. Han representerte de latviske biskopene i Commission of Bishops' Conferences of the European Community (COMECE).
Antons Justs ble hørt som vitne i kanoniseringsprosessen for sin mentor biskop Boļeslavs Sloskāns.[2]
Den 22. juli 2011 innvilget pave Benedikt XVI hans anmodning om å gå av på grunn av høy alder.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Biskop Antons Justs (1933-2006) *1979[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ernst Benz: Zwischen konfessioneller, regionaler und nationaler Identität. Die Katholiken in Lettgallen und Lettland im 19. und 20. Jahrhundert. I: Nordost-Archiv, Jg. 7 (1998), Heft 2: Konfession und Nationalismus in Ostmitteleuropa. Kirchen und Glaubensgemeinschaften im 19. und 20. Jahrhundert, s. 443–495, her s. 494.
- ^ Atmiņās kopā ar bīskapu B. Sloskānu. Intervija ar Jelgavas diecēzes bīskapu Antonu Justu, 17. juni 2006, lest 11. Juli 2024.
- ^ catholic-hierarchy.org justs, lest 3. desember 2024