Antony Padiyara | |||
---|---|---|---|
Født | 11. feb. 1921[1] Travancore | ||
Død | 23. mars 2000 (79 år) Kakkanad | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1945–), katolsk biskop (1955–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Britisk India (–1947) India (1950–) Unionen India (1947–1950) | ||
Utmerkelser | Padma Shri in social work (1998) | ||
Antony Padiyara (malayalam: മാർ ആന്റണി പടിയറ Mār Ānṟaṇi Paṭiyaṟa; født 11. februar 1921 i Manimala i kongedømmet Travancore i Britisk India; død 23. mars 2000 i Kakkanad i Kerala i India) var en syro-malabarsk katolsk prelat, erkebiskop og kardinal.
Han studerte ved regionalseminaret St. Peter i Bangalore og gikk over fra den syro-malabarske ritus (som hans slekt tilhørte) til den latinske ritus.
Antony Padiyara ble presteviet 19. desember 1945, og var inkardinert i bispedømmet Coimbatore, først som kapellan i Peria Kodiveri og deretter som sogneprest i Kollegal og Ootacamund mellom 1946 og 1952.[2] Han ble til rektor for bispedømmets presteseminar i 1952, og ble senere professor også ved St. Peter i Bangalore.
Han ble utnevnt av pave Pius XII den 3. juli 1955 til den aller første biskop av det indiske latinske bispedømmet Ootacamund. Han ble bispeviet den 16. oktober 1955 i Ootacamund av biskopen av Mysore, René-Jean-Baptiste-Germain Feuga; medkonsekratorer var biskopen av Coimbatore, Francis Xavier Muthappa, og Matthew Kavukattu, erkebiskop av Changanacherry for syro-malabarene.
Han deltok på Andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965.
Den 14. juni 1970 utnevnte pave Paul VI ham til syro-malabarsk erkeepark av Changanacherry. Nå var han altså igjen medlem av den ritus han stammet fra, og han ble en katalysator for utviklingen av den syro-malabarske kirke.
Den 23. april 1985 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til erkebiskop av Ernakulam.
Den 28. juni 1988 ble han kreert til kardinal; han fikk seg tildelt tittelkirken Santa Maria Regina Pacis a Monte Verde.
Den 16. desember 1992 ble han stor-erkebiskop av Ernakulam-Angamaly og dermed overhode av den syro-malabarske katolske kirke.
Den 11. november 1996 nedla han sin 75-åring sitt embede av aldersgrunner. Han døde den 23. mars 2000 på Cardinal Padiyara Nature Cure Centre i Kakkanad, som han selv hadde grunnlagt, i en alder av 79 år. Han ble begravet i St. Mary-katedralen i Ernakulam.[2]
Hans episkopalgenealogi er: