Arcisse de Caumont
| Arcisse de Caumont | |||
|---|---|---|---|
 Arcisse de Caumont, 1860-tallet | |||
| Født | 20. august 1801 Bayeux | ||
| Død | 16. april 1873 (71 år) Caen | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, historiker, arkeolog, kunsthistoriker, geolog  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Caen Normandie | ||
| Far | François de Caumont | ||
| Mor | Marie-Louise de Mathan Hue | ||
| Nasjonalitet |  Fransk | ||
| Gravlagt | cimetière Saint-Jean (Caen) | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Société linnéenne de Normandie (1823–)
Académie des inscriptions et belles-lettres (korresponderende medlem) Société des antiquaires de Normandie Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Société littéraire et scientifique de Castres (1857–) (korresponderende medlem) Académie des sciences, belles-lettres et arts de Savoie (1864–) (agrégation) Institut des provinces Accademia delle Scienze di Torino (1840–)[1] Association normande (1831–) | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1867)[2]
Kommandør av Eikekroneordenen Kommandør av Leopoldsordenen Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden Ridder av Piusordenen Ridder av Nordstjerneordenen | ||
Arcisse de Caumont (født 20. august 1801 i Bayeux i departementet Calvados i Frankrike, død 16. april 1873 i Caen) var en fransk arkeolog og historiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Arcisse Caumont ble født Bayeux i 1801. Hans foreldre var François de Caumont og Marie-Louise de Mathan Hue. En av hans mentorer var Charles de Gerville, blant annet kjent i Frankrike for å ha opprettet betegnelsen «romansk».[3] I 1810 ble Caumont sendt på skole i Falaise. Her fikk han etter hvert ansvaret for å håndtere fysikkinstrumentene, og disse instrumentene fascinerte den unge eleven som fikk en stor interesse for naturvitenskap. Da han var femten år kunne han holde forelesninger for sine klassekamerater. I 1817, tilbake i Bayeux, begynte han på videregående skole, og etter å ha tatt eksamen, begynte han på juridiske studier. Han tok eksamen i jus den 30. desember 1822 og tok en master i jus den 28. august. Hans masteravhandling hadde tittelen Du rang que les hypothèques ont entre elles, du mode de leur inscription et de leur radiation.
Mens hans studerte jus, fulgte Caumont forelesninger i humanistiske fag, særlig interesserte han seg for romersk historie. Det samme året han tok sin bachelor skrev han essayet Essai sur l'architecture religieuse du Moyen Âge.
Forskning
[rediger | rediger kilde]Deretter var han med på forskningen av monumental arkitektur ved Caen. Hans notater ble senere utvidet og utgitt i et verk på seks bind; Histoire de l'architecture religieuse, civile et militaire.[3]
Caumont var også interessert i geologi, og la ned stort arbeid i oppbyggingen av det franske vernet av fornminner. Han var med på å opprette foreningen Société des antiquitaires de Normandie, og den kom til å tjente som mønster for andre fornminneforeninger. I 1834 innstiftet han Société française d'archéologie pour la conservation des monuments nationaux. Dette samfunnet utga Bullentin monuemntal som han redigerte i mange år.
Caumont skrev mer enn tretti bøker om arkeologi, og han var en aktiv bidragsyter til utgivelsen av rundt to hundre rapporter. Hans magnum opus, hovedverket, er det monumentale Cours d'antiquités monumentales: histoire de l'art dans l'ouest de la France, depuis les temps les plus reculés jusqu'au XVIIe siècle, utgitt mellom 1830 og 1841. Verket på tolv bind dekker den religiøse, samfunnsmessige og den militære arkitekturen fra gallo-romersk tid og fram til middelalderen.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1825: Mémoire géologique: sur quelques terrains de la Normandie occidentale. Caen, Chalopin Fils,.
- 1828: Essai sur la topographie géognostique du département du Calvados. Caen, Chalopin.
- 1829: Mémoires de la Société linnéenne de Normandie, Paris, Lance.
- 1830-41: Cours d'antiquités monumentales professé à Caen, en 1830, (1re partie: Antiquités celtiques ; 2e partie et 3e partie: Antiquités gallo-romaines; Architecture religieuse; 5e partie: Architecture militaire; 6e partie: État de la peinture, de la calligraphie, de l'orfèvrerie et autres arts à l'époque du Moyen Âge). Caen, Lange.
- 1836: Histoire sommaire de l'architecture religieuse, civile et militaire au Moyen Âge. Caen, Lance.
- 1841: Histoire de l'architecture religieuse au Moyen Âge. Caen, Derache.
- 1845: Rapport verbal fait à la société Française pour la conservation des monuments dans la séance administrative du 7 déc. 1844, sur quelques antiquités du midi de la France. Caen, [s.n.].
- 1846-67: Statistique monumentale du Calvados. Caen, Le Blanc-Hardel.
- 1855: Statistiques routières de la Basse-Normandie. Caen, Derache.
- 1861: Abécédaire héraldique, ou Notions générales sur le blason. Caen, A. Hardel.
- 1861: Inauguration d'un monument à Dives en mémoire du départ de l'armée de Guillaume-le-Bâtard pour la conquête de l'Angleterre en 1066. Caen, A. Hardel.
- 1865: Bulletin monumental ou collection de memoires et de renseignements sur la statistique monumentale de la France.
- 1868: Archéologie des écoles primaires. Caen, Le Blanc-Hardel.
- 1868: Le Mur de Laudunum. Caen, [s.n.].
- 1869: Abécédaire ou rudiment d'archéologie. Caen, F. Le Blanc-Hardel.
- 1869: Le Beurre d'Isigny à Monaco. Caen, F. Le Blanc-Hardel.
- 1853: La Vallée de la Dives: statistique ripuaire. Caen, Res Universis, opptrykk 1992.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID arcis-caumont, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b La Société Française d’Archéologie, de sa fondation en 1834 à nos jours[død lenke]. Par Éliane Vergnolle, Vice-présidente de la Société. 2008.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svensk uppslagsbok. Malmö 1930.