Arne Beurling | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Arne Carl-August Beurling 3. feb. 1905[1][2] ![]() Göteborg | ||
Død | 20. nov. 1986[1][2]![]() Princeton[3] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, kryptograf, universitetslærer ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1924–1933)[3] | ||
Doktorgrads- veileder | Anders Wiman[4] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1987)[5][6] | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Finska Vetenskaps-Societeten | ||
Utmerkelser | Riddare av 1. klass av Nordstjärneorden[7] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Ridder av Vasaordenen[7] | ||
Arbeidssted | Uppsala universitet (1932–1954)[3] Institute for Advanced Study (1954–1973)[3] | ||
Fagfelt | Kryptografi[8] | ||
Doktorgrads- avhandling | Études sur un problème de majoration | ||
Doktorgrads- studenter | |||
Kjent for | Beurling-algebra Beurlings zeta-funksjon Beurling–Lax' teorem | ||
Arne Carl-August Beurling (født 3. februar 1905, død 20. november 1986) var en svensk matematiker.[10]
Beurling var professor i matematikk ved universitetet i Uppsala (1937–1954) og senere ved Institute for Advanced Study i Princeton, USA.
Under andre verdenskrig, sommeren 1940, greide Beurling å knekke tyskernes krypteringsmaskin Geheimschreiber. Tyskland brukt svenske teleledningar for med fjernskriver å kunne nå sine styrker i Norge. Det svenske forsvaret utnyttet muligheten og forsøkte å lytte på hemmelig trafikk. Gjennom Beurlings prestasjon hadde svenske myndigheter forhåndskunnskap om mange viktige hendelser under krigen:
I juni 1942 mistenkte Tyskland at Sverige leste meldingene mellom Norge og Tyskland, og trafikken ble endret eller opphørte.