Arne Thomas Olsen | |||
---|---|---|---|
Født | 3. des. 1909[1] Oslo[1] | ||
Død | 26. juni 2000[1] (90 år) Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, sceneinstruktør, teatersjef, aktuar | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (–1937) (studieretning: forsikringsvitenskap) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
IMDb | IMDb |
Arne Thomas Olsen (1909–2000) var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef. Han spilte både i komedie og moderne dramatikk.
Olsen var utdannet aktuar og arbeidet flere år i forsikringsbransjen før han gikk over til skuespilleryrket.
Olsen scenedebuterte i 1945, på Studioteatret, hvor han var ansatt til 1950. Her spilte han blant annet i Stjernevognen. Han var deretter med på etableringen av Riksteatret og spilte under tiden der i Galgemannen i 1949. Han var deretter ansatt ved Det Nye Teater 1951–52 og ved Folketeatret 1952–56. Han var leder for Statens Teaterskole 1953–63 og samtidig regissør ved Nationaltheatret 1958–68. Han var sjef for Rogaland Teater 1970–76. I tillegg til dette medvirket han i perioden 1947-1996 i en rekke radiohørespill.[2]
Som regissør for Nationalteatret sto han blant annet bak stykker som Don Juan (1960), Neshornet (1962), Fysikerne (1962) og Saken Oppehneimer (1966). Ved Fjernsynsteatret satte han blant annet opp Mens vi venter på Godot (1965). Ved andre teatre var han ansvarlig for stykker som blant annet Det gode menneske fra Sezuan, Hjemmet og tilstanden, Den skallede sangerinnen, Svingen, samt operetter som Csardasfyrstinnen og Den skjønne Helene. Som skuespiller på scenen huskes han kanskje best fra rollen som Luka i Maksim Gorkijs Nattherberget i 1973.
Olsen har også medvirket i noe filmer, slik som Salige er de som tørster (1997), Et spøkelse forelsker seg (1945) og Bør Børson 2 (1976). På TV spilte han i flere episoder av den norske komiserien Fleksnes, blant annet som bibliotekar i Morderen som forsvant.