Arngrim Brandsson | |||
---|---|---|---|
Død | 13. okt. 1361 | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skald | ||
Nasjonalitet | Island |
Arngrim Brandsson (Arngrímr Brandsson) var en islandsk dikter (skald) og abbed i Tingøyrar kloster (Þingeyraklaustur) på nordre Island årene 1350-1361. Han er best kjent for å ha skrevet en biskopsaga (Guðmundar saga helga) om Hólarbiskopen Gudmund Arason den gode (Guðmundur Godi Arason), som gjennom sin gavmildhet mot de fattige ble anklaget for sløsing med kirkens midler og dermed kom i konflikt med de andre høvdinger.
Arngrim var innsatt som prest i Odda i Rangárvöllum før 1334. I 1350 ble han ordinert til abbed i Tingøyrarklosteret etter at den tidligere abbeden Stefáns Gunnlaugssonar døde. Ordinasjonen ble foretatt av biskop Ormr Ásláksson ved Laurentiusmesse 10. august 1351. Klosteret på Þingeyra var Islands eldste benediktinerkloster, opprettet i 1133[1].
Han døde den 13. oktober 1361. Etter sin død ble han tilbedt som en helgen på Island og fikk omtale som et stort mirakel.
Sagaen om biskop Gudmund, som tar opp flere hendelser i biskopens liv, har også for ettertiden bevart mange av versene til dikteren Einar Gilsson. Sagaen skal ha blitt skrevet i 1345[2]. Sagaen er skrevet på latin[3]. Einar var en av de første rímur-dikterne på Island som vi kjenner navnet til.
Arngrim forfattet også en dråpa i hrynhent-versemål om biskop Gudmund. Diktet, som er bevart i sin helhet, har 66 vers med to strofers refreng og følger sagainnholdet svært tett. Finnur Jónsson antok at dråpaen ble diktet etter oppfordring fra biskop Orm Aslaksson (Ormr Ásláksson) i anledning av nedlegging av relikvieskrinet med biskop Gudmunds ben.
Arngrim hadde stor interesse for musikk. Han skal ha vært i Norge i noen år fra 1329, muligens også tidligere, og gått i lære hos orgelmesteren i Nidaros. Etter dette skal han ha dratt tilbake til Island med et orgel han hadde bygd selv, og har dermed sannsynligvis vært Islands første orgelbygger.[4]