Arthur Crispien | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. nov. 1875![]() Königsberg | ||
Død | 29. nov. 1946[1]![]() Bern | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, fredsaktivist ![]() | ||
Embete | |||
Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands Sozialdemokratische Partei der Schweiz | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Arthur Crispien (født 4. november 1875 i Königsberg i Østpreussen, død 29. november 1946 i Bern i Sveits) var en tysk sosialdemokratisk politiker. Han var pertiformann i to tyske sosialdemokratiske partier, først i USPD og deretter i SPD.
Arthur Crispiens foreldre var August og Franziska Crispien. Han var opprinnelig teatermaler før han begynte å arbeide i den statlige sykekassen.
Fra 1894 var Crispien medlem av SPD og arbeidet i Königsberg og senere i Danzig som journalist og redakrør for flere partiorganer: Königsberger Volkszeitung (1904–1906) og Danzigs Volkswacht (1906–1912). Før første verdenskrig var han partisekretær for Vest-Preussen.[2] Så var han redaktør for Schwäbische Tagwacht i Stuttgart (1912–1914).
Ved utbruddet av Første verdenskrig opponerte han mot SPDs Burgfriedenpolitikk vedrøende de tyske krigskreditter og ble oppsagt fra Schwäbische Tagwacht.[2] Han publiserte illegalt avisen Der Sozialdemokrat og fikk en seks måneders fengselsstraff for det.[3] Så ble han innkalt til krigstjeneste i 1916.
I 1917 ble han medlem av USPD, som han var formann for mellom 1919 og 1922. I 1920 forhandlet han om partiets deltakelse i det internasjonale arbeid som var organisert av sovjeterne, men så nektet han å godta Lenins betingelser for partiets deltakelse i Komintern.[3]
Etter revolusjonen i Tyskland ble han Crispien i 1918 som visepresident medlem av den württembergske regjering, og I noen måneder også innenriksminister. I 1919 ble han innvalgt i Württembergs landdag, og mellom 1922 og 1933 var han medlem av den tyske Riksdagen[4] og ble også formann for SPD, som var blitt medlem av igjen.[2]
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i 1933 dro han over Østerrike i eksil i Sveits den 30. januar 1933. I motsetning til Hans Vogel und Otto Wels var han ikke med i ledelsen av SPS i eksil (Sopade).
Crispien døde 29. november 1946 i Bern.