Balladen om mestertyven Ole Høiland | |||
---|---|---|---|
orig. Balladen om mestertyven Ole Høiland | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Biografi, drama, krim | ||
Utgivelsesår | 1970 | ||
Prod.land | Norge | ||
Lengde | 104 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Knut Andersen | ||
Produsent | Øyvind Vennerød (produksjonssjef) Sten Hasager (produksjonsleder) | ||
Manusforfatter | Harald Tusberg | ||
Musikk | Egil Monn-Iversen | ||
Sjeffotograf | János Csak | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Per Jansen Sverre Hansen Aud Schønemann Anne Marit Jacobsen Ola Isene Kjersti Døvigen Harald Heide-Steen jr. Eva von Hanno Leif Juster Sølvi Wang Alf Malland Frimann Falck Clausen Bonne Gauguin Lillian Lydersen Ottar Wicklund | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Farger | ||
Prod.selskap | Teamfilm A/S EMI Produksjon A/S Contact Film A/S | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Balladen om mestertyven Ole Høiland er en norsk spillefilm fra 1970, regissert av Knut Andersen.[1] Manuset ble skrevet av Harald Tusberg.[1] Per Jansen spilte tittelrollen.[1]
Filmen hadde premiere andre juledag 1970.[1]
Filmen ble utgitt for første gang i HD på Blu-ray 15. mai 2024, i prosjektet Norske Filmklassikere.
Filmen forteller om livet og skjebnen til Ole Høiland. Handlingen bygger opp under myten om Høiland som en slags norsk Robin Hood, eller en østlandsvariant av mestertyven Gjest Bårdsen. Når han får sin livstidsdom og ikke får sin søknad om benådning mot å forlate riket innvilget av kong Oscar I, henger han seg i fengslet. Det siste er historisk korrekt, men der filmen gir inntrykk av at Ole Høiland var en forholdsvis ung mann da han døde, var den historiske Høiland omkring 50 år da han tok livet av seg.
Filmen fremstiller også Høiland som en kvinnekjær skikkelse, noe som også kan være historisk korrekt, og filmen inneholder en del, etter datidens målestokk, forholdsvis sterke, erotiske scener.
VGs anmelder gav den lunken mottakelse og endte på terningkast tre. Anmelderen brukte ord som fargerik, uhøytidelig og uspennende.[2]