Barbra Ring

Barbra Ring
Barbra Ring fotografert av Ernest Rude i 1922.
Født4. juli 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Drammen[5][6]
Død6. mai 1955[3][7]Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo[8][6]
BeskjeftigelseSkribent, litteraturkritiker, biograf, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
BarnGerda Ring
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
Barbra Ring på Commons
Barbra Ring fotografert av Ernest Rude i 1920, etter at mannen, oberst Ragnar Rosenquist, døde.

Barbra Mathilde Ring (født 4. juli 1870 i Drammen, død 16. mai 1955 i Oslo) var en norsk forfatter og journalist.[9] Hun skrev blant annet novellen Ittno' knussel, julefortellingen om den rike, bryske og varmhjertede enken Marte Svennerud, og barnebøkene om Peik og Fjeldmus, som alle ble utgitt i uttallige opplag gjennom flere tiår.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Barbra Ring var datter av Ole Ring og Thora Augusta Ravn. Ole Ring var dattersønn av forfatteren Hanna Winsnes, og han oppkalte sin datter etter sin mor – Barbra født Winsnes.[10]

I 1890 giftet Barbra Ring seg med Thorvald August Kirsebom. De fikk datteren Gerda Ring sammen i 1891. I 1902 ble ekteparet skilt, og i 1917 giftet Barbra Ring seg på nytt med Ragnar Rosenquist.

Litterær karriere

[rediger | rediger kilde]

Barbra Ring var i likhet med Dikken Zwilgmeyer en av mest markante norske barnebokforfatterne i første halvdel av 1900-tallet.[9]

Hun debuterte i 1904 med Babbens dagbok. Boken bygget på egne barndomserindinger. Den ble godt mottatt som en historie sett med barnets øyne, et brudd med den moraliserende barnelitteraturen.[trenger referanse] Hun skrev barnebøker, bøker for «unge piger» og romaner for voksne. Flere av hennes romaner for voksne tar for seg kvinner i ulykkelige ekteskap og barns perspektiv på konflikt mellom foreldre.[9]

Et gjennomgangstema i bøkene hennes er også det å eie og dyrke jord. I Nytt norsk forfatterleksikon karakteriseres hennes forfatterskap for voksne som «en lang rekke romaner og fortellinger fra østnorsk storgårds-liv, de fleste uten noen varig verdi». I Store norske leksikons fordypningsartikkel om Ring står det derimot at forfatterskapet hennes er ujevnt, men at «de beste er både gripende og troverdige psykologisk sett og interessante på grunn av sine formeksperimenter.» Hennes barnebøker om Peik og Fjellmus har uansett fått et lengre liv enn voksenromanene. Rings bøker ble i hennes samtid oversatt til en rekke språk. Hun virket også som oversetter.

Hun var styremedlem i Den norske forfatterforening; og fra 1929 litteraturkritiker i Nationen. Hun var også bidragsyter til en rekke utgaver av årboken Humør.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Rædharen av Barbra Ring. Utgitt av Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania (1913). Boken inngår i Hadeland Folkemuseums samling. Kilde: www.digitaltmuseum.no
  • 1904: Babbens Dagbog (barnebok)[11]
  • 1905: Tertit, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)[12]
  • 1906: Lillefru Tertit, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)[13]
  • 1906: Villbasser (barnebok)[14]
  • 1907: Anne Karine Corvin, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1907: Tvillingerne og andre barn (barnebok)[15]
  • 1908: To Aar efter, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard) – oppfølger til Anne Karine Corvin
  • 1909: Fnugg
  • 1910: Da Peik skulde gjøre sin Lykke (barnebok)
  • 1910: Riebes paa Star
  • 1911: Peik (barnebok)
  • 1911: Fra Hanna Winsnes' Prestegaard (brevsamling), H. Aschehoug & co. (W. Nygaard) – redaktør; utgivelsen omfatter også barndomserindringer nedskrevet at Hanna Winsnes' datter[10]
  • 1911: Billet mrk. "286". En Fortælling om en ung Pige (ungpikebok)
  • 1912: Den rette (ungpikebok)
  • 1913: Den kjærligheten
  • 1913: Rædharen, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1914: Jomfruen
  • 1915: Før kulden kommer, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1916: Under seil
  • 1917: Veien
  • 1918: Fjeldmus og andre fortællinger (barnebok) – illustrert av Severin Segelcke
  • 1919: Vildbasser og andre Fortællinger. Rædharen
  • 1919: Guldkappen
  • 1920: To
  • 1921: Mennesket Fernanda Nissen (biografi) Det norske arbeiderpartis forlag
  • 1921: Kredsen (roman), H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1922: Søstre
  • 1922: Kongens hjerte. Eventyrspil for barn (skuespill) – oppført på Nationaltheatret
  • 1923: En mand (roman)
  • 1923: Unge fruer (roman), H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1924: Vi fraskilte barn. Ved et av dem (roman)
  • 1924: For hundrede Aar siden. Hanna Winsnes og Hendes. (roman), H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1926: Vi som vandrer (roman)
  • 1927: Kvinde (roman), H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1928: Den gang da jeg var Pige (erindringer), H. Aschehoug & co. (W. Nygaard) – selvbiografi om barndomsårene
  • 1928: Lille-Mette (roman), H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1929: Minder og smaa bekjendelser
  • 1930: Nu
  • 1931: Eldjarstad
  • 1932: Et år gikk rundt
  • 1933: Elven strømmer, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1934: Jolle
  • 1934: Chansen
  • 1936: Leken på Ladeby (roman)
  • 1937: Leken blir liv
  • 1938: Marcus Gjøgs medaljong, Aschehoug
  • 1939: Farlig start, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard)
  • 1940: Sånn er Norge (sakprosa)
  • 1947: Mellom venner og fiender (erindringer), Aschehoug

Udaterte utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • En ny og sørgelig vise om Lille Marianne. Cabaretviser Melodi av Jean Rollon.

Artikler av Barbra Ring (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Boken om ekteskapet. Publisert i Samtiden. Tidsskrift for politik, litteratur og samfundsspørsmaal. 39. årgang, 1928
  • Stefan Zweig. Publisert i Samtiden. Tidsskrift for politik, litteratur og samfundsspørsmaal. 42. årgang, 1931

Oversettelser av andre forfatteres verker

[rediger | rediger kilde]
  • Maria Stuart. Billede av en gjennemsnittskarakter av Stefan Zweig; oversatt fra tysk, utkommet i 1933
  • Kork & co. av Rudyard Kipling; oversatt fra engelsk, utkommet i 1929

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119361043, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1025098390, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.fembio.org, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Barbra Mathilde Ring, Norsk biografisk leksikon ID Barbra_Ring, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1025098390, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store norske leksikon-ID Barbra_Ring[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Aasen, Elisabeth (1986). Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. ISBN 9788252128437. 
  10. ^ a b Winsnes, Hanna (1911). Ring, Barbra, red. Fra Hanna Winsnes' prestegaard. Kristiania: Aschehoug. 
  11. ^ Babbens dagbog. Kristiania: Aschehoug. 1904. 
  12. ^ Tertit. Kristiania: Aschehoug. 1905. 
  13. ^ Lillefru Tertit. Kristiania: Aschehoug. 1906. 
  14. ^ Ring, Barbra (1906). Vildbasser. Kristiania: Aschehoug. 
  15. ^ Ring, Barbra (1907). Tvillingerne og andre barn. Kristiania: Aschehoug. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]