Belinae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Belinae | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Curculionoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 100, ikke i Europa | ||
Habitat: | terrestrisk, oftest på bartrær | ||
Utbredelse: | Australia, New Zealand, sørlige Sør-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Belinae er en artsfattig gruppe av biller som hører til gruppen snutebiller (Curculionoidea) og lever bare på den sørlige halvkulen. De fleste av de kjente artene lever i Australia. Belidene er gjerne ganske store, avlange og slanke snutebiller. De fleste artene er knyttet til bartrær i familiene Podocarpaceae og Phyllocladaceae, men billene kan også finnes på akasier og på ulike slags blomster. Belinae er kjent fra Australia, New Zealand, Argentina, Brasil og Chile.
Gjerne middelsstore (ofte 15–20 mm), avlange, sylindriske biller. Noen arter etterligner giftige biller i familien rødvinger (Lycidae) og er farget i rødt og svart, ellers er det ofte mørkfargede med mønster dannet av lyse skjell. Hodet er trukket ut til en lang, sylindrisk snute som vanligvis er lengre enn resten av hodet. Antennene er festet omkring midten av snuten, de er 11-leddete, noe tykkere mot spissen, men uten en markert kølle. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, med avrundede sidekanter. Dekkvingene er parallellsidige, ofte trukket ut til en spiss bakerst. Beina er kraftige, frambeina er ofte noe forlenget. Føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite. Det tredje leddet er tolappet.