Bernhard Folkestad | |||
---|---|---|---|
Født | 13. juni 1879[1][2][3][4] London | ||
Død | 9. mars 1933[1][2][3][4] (53 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, skribent | ||
Utdannet ved | Académie Colarossi | ||
Ektefelle | Ingeborg Gude (1928–1933) (avslutningsårsak: personens død)[5] | ||
Far | Abraham Folkestad | ||
Søsken | Sigurd Folkestad | ||
Barn | Mildred Mehle | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Bernhard Dorotheus Folkestad (født 13. juni 1879 i London, død 9. mars 1933) var en norsk maler og forfatter.
Folkestad var sønn av emissæren Abraham Folkestad, og vokste opp på Folkestad i Fjaler.[trenger referanse] Han var gift med kunstneren og dukkemakeren Ingeborg Gude, og ble gjennom dette ekteskapet stefar til Ivo Caprino.
Han ble utdannet i Norge, med korte opphold ved Tuxens og Zahrtmanns Kunstnernes Frie Studieskoler i København i 1902 og 1903, samt en tur til Amsterdam i 1907. I 1909 var han i Paris. Til å begynne med malte han store stillebensbilder av frukt og grønnsaker eller levende fjærkre, samt enkelte interiører. Hans mest kjente maleri fra denne perioden er Mørkeloftet fra 1905. Siden utførte han også en del dekorative arbeider med fargerike motiver fra tropene. Han malte altertavlen i Rjukan kirke (1917) og «Drammenskomposisjonen» i Drammens handelsforening. Folkestad utførte også en del tresnitt.
Som forfatter utga Folkestad bøkene Blå hjul (1923), Svingdøren (1926), Sol og morild (1929) og Gullfisken (1933).