Bernt Rosengren

Bernt Rosengren
Født24. des. 1937[1]Rediger på Wikidata
Stockholm
Død15. mai 2023[2]Rediger på Wikidata (85 år)
Stockholm
BeskjeftigelseJazzmusiker, saksofonist, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
UtmerkelserIllis quorum
Gyllene Skivan (1965)
PeriodeModerne jazz
Musikalsk karriere
SjangerEthno jazz, jazz, postbop
InstrumentSaksofon, fløyte
IMDbIMDb

Bernt Rosengren (født 24. desember 1937 i Stockholm, død 15. mai 2023[3] i Stockholm) var en svensk jazzmusiker (tenorsaksofon, fløyte) og komponist, og lenge ansett for å være en av Europas ledende.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Ungdomsår

[rediger | rediger kilde]

Bernt Rosengren, som viet seg til saksofonen som femtenåring, fik sine første jazzerfaringer i bands i Stockholm. Han skrev sine første arrangementer allerede i 17-årsalderen og fikk blant være med til jazzfestivalen i Newport med Ungdomsorkestern.

Rosengren var opprinnelig inspirert av bl.a Charlie Parker, Dexter Gordon, Sonny Rollins, Bjarne Nerem, John Coltrane, Bill Evans og Sonny Stitt. Han debuterte i 1957 som vikar for Lars Gullin. I 1958 ble han valgt til å representere Sverige i «The International Youth Band» på Newport-festivalen og Verdensustillingen i Brussel. Hans spill fra denne tiden kan høres på plata Jazzklubb '57 (Dragon, 2000). Rosengren ble engasjert i filmmusikk gjennom Roman Polańskis Knife in Water (1962). Han spilte mange år fast med den svenske jazzkomponisten og barytonsaksofonisten Lars Gullin, som blant annet tilegnet et orkesterverk til Rosengren kalt Aeros Aromatic Atomica Suite, for Bernt Rosengren og det Danske Radiostorbandet (1976). Rosengren har etter Gullins død vært med på å dokumentere hans komposisjoner på flere utgivelser, sammen med pianist Lars Sjösten på plater som Late Date (Mirrors, 1994 og Inside Pictures (Mirrors, 2002).[trenger referanse]

Rosengren var «side man»} på innspillinger med Doug Raney, Doug Raney Sextet Meeting the Tenors, (Criss Cross Jazz, 2006), og Cuttin' Loose, (SteepleChase, 1978). På sistnevnte utgivelse består bandet ellers av Niels-Henning Ørsted Pedersen, Billy Hart og Horace Parland.[trenger referanse]

Andre innspillinger innbefatter Thorgeir Stubø, Live at Jazz Alive (Odin Records, 1983) og Storytellers, hvor han spiller til tekster av bl.a. Henrik Wergeland, Gunvor Hofmo, Inger Hagerup, Kristoffer Uppdal, Rolf Jacobsen med norske musikere (Hot Club Records, 1998).[trenger referanse]

I 2003 innledet han et samarbeide med Hallgeir Pedersen, noe som ble dokumentert i en helaftens radiokonsert for NRK P2, Jazzklubben i opptak fra deres konsert på Oslo Jazzfestival i 2003. I 2006 spilte Hallgeir Pedersen Trio med Rosengren og den finske altsaksofonisten Jukka Perko på bestilling fra Dølajazz.[trenger referanse]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Han mottok jazzmagasinet Orkesterjournalens pris Gyllene Skivan en rekke ganger, første gang i 1965 med Bernt Rosengren for Stockholm dues (Columbia). Bernt Rosengren Quartet hadde flere utgivelser, With Bobo Stenson (1975), Surprise Party (1983). Prosjektet Summit Meeting med bl.a tenorsaksofonisten Nisse Sandström er spilt inn på Full of Life (1991), som mottok Gyllene Skivan.[trenger referanse]

I sin Bernt Rosengren Octet, etablert 1995, utgav han Plays Evert Taube (vol. 1 og 2, Arietta 1999/2000), som gav den svenske Grammy i 1999. Orkesterjournalen deler ut den årlige «Lars Gullin Prize» til en jazzmusiker som har virket i Gullins ånd. Mottaker i 2004 var Bernt Rosengren.[trenger referanse]

Bernt Rosengren mottok kunstnerlønn fra den svenske stat fra slutten av 1970-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 282436, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sveriges Radio, «Jazzens evigt gröne nestor Bernt Rosengren», besøkt 17. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nyheter, S. V. T. (15. mai 2023). «Jazzmusikern Bernt Rosengren är död». SVT Nyheter (på svensk). Besøkt 12. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]