Betzy Holter | |||
---|---|---|---|
Født | Betzy Marie Jordal 29. mai 1893[1] | ||
Død | 9. nov. 1979[2] (86 år) | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
Ektefelle | Karl Holter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
IMDb | IMDb | ||
Betzy Marie Holter (født Jordal 29. mai 1893 i Kolvereid, død 9. november 1979 i Oslo) var en norsk skuespiller.
Holter scenedebuterte i 1913 som Randi i Bjørnefjell, en av åpningsforestillingene ved Det norske teatret. Hun hadde en rekke store roller ved teatret i årene som fulgte, for eksempel Milja i Ungen av Oskar Braaten og Klara Gullborg i Selma Lagerlöfs Keisaren av Portugalia. Mellom suksessene i hovedstaden hadde hun også enkelte gjestespill i Trondheim og Stavanger.
Fra 1924 var Holter tilknyttet Nationaltheatret, og spilte realistiske skikkelser fra østkanten som Alvilde i Den store barnedåpen og gatepiken i Sigurd Christiansens skuespill Edmund Jahr.[3] Hennes siste oppgave på Nationaltheatret var Hedvig i Vildanden i 1928.[4] Deretter var hun tilbake på Det norske teatret frem til våren 1930. Etter fem år borte fra scenen opptrådte hun fra 1935 til 1941/1942 igjen som sceneskuespiller i Oslo.[5] Hun medvirket i Radioteateret på 1930-tallet.[6] I 1947 var Holter tilbake på scenen, da hun ble engasjert ved Rogaland Teater. Her skulle hun bli en viktig støttespiller i mange år, også som regissør.[7][5]
Holter skrev også hørespillet Kamerat (1932).
Betzy Holter var gift med skuespillerkollega Karl Holter (1885–1963). De ble imidlertid skilt i midten av 1930-tallet - og hadde ingen kontakt siden. Betzy Holter spilte i den nazistiske propagandafilmen Unge viljer fra 1943, mens tre av hennes barn deltok aktivt i motstandsbevegelen. To av dem (døtre) tjenestegjorde senere i den norske marine i England fra 1942, etter cirka ett års opphold i Stockholm. Deres eneste sønn, Tord Holter, ble såret av tyskerne i strid ved Kongsvinger festning i aprildagene 1940, og han ble siden aldri frisk.