Bhutans politiske system har de siste førti årene vært i langsom utvikling. Forslaget til Bhutans første grunnlov som ble lagt frem i mars 2005 var et vesentlig steg i retning av et konstitusjonelt monarki etter en tilnærmet vestlig modell. Fram til 2007/2008 var landets styre slik at kongen personlig deltok aktivt i sammensetningen av regjeringen, nasjonalforsamlingen og høyesterett.
I landets første demokratiske valg, Parlamentsvalget i Bhutan 2008 24. mars 2008 deltok to politiske partier. Begge partilederne er tidligere regjeringsmedlemmer.
Nasjonalforsamlingen, Tshogdu består fra og med valgene i 2008 av to deler: et «overhus» med 25 medlemmer og et «underhus» med 47 medlemmer.
Overhusets 25 medlemmer består av 20 medlemmer valgt gjennom partiløse direktevalg i landets tyve fylker, dzongkhag. I tillegg utnevner kongen 5 medlemmer. Valgene til overhuset ble gjennomført i 15 fylker 31. desember 2007, og i de fem siste fylkene 29. januar 2008. Det var fra 1 til 4 kandidater i hvert fylke.
Underhusets 47 medlemmer velges som partirepresentanter fra et av landets to godkjente partier, fra enmannskretser i valget 24. mars 2008.
Nasjonalforsamlingen ble opprinnelig etablert i 1953, og besto tidligere av 150 medlemmer.[1] 100 av disse var ordinære medlemmer – chimi, utpekt fra 100 valgdistrikt, gjennom en lokal konsensusprosess hvor valgkamp og egennominasjon ikke var vanlig.
I tillegg besto Tshogdu av 10 medlemmer fra Dratshang, det øverste rådet for landets 6 000 buddhistiske munker; 6 medlemmer av Lodoi Tsokde, kongens rådgivende organ; og 34 andre medlemmer, som ble utpekt av kongen blant ansatte i sentral og regional forvaltning.
Tshogdu møttes 2 ganger i året. Kongen kunne tidligere nedlegge veto mot nasjonalforsamlingens beslutninger, men etter en lovreform i 1998 har Tshogdu fått en vetorett mot kongen, og samtidig en formell mulig til å avsette kongen. Et mistillitsvedtak – som krever 2/3 flertall – fører imidlertid ikke til at kongehuset som sådann opphører, men at makten overføres til kronprinsen.
I grunnlovsutkastet fra mars 2005 ble det foreslått et kontrollert to-parti-system. Ved et kongelig dekret 22. april 2007 ble det tidligere forbudet mot politiske partier opphevet, som en forberedelse til det ventede valget.[2]
Til valget i mars 2008 ble det etablert to politiske partier: Folkets demokratiske parti, som ledes av Sangay Ngedup, og Bhutans anstendige parti, som ledes av Jigme Thinley. Både Ngedup og Thinley har vært regjeringsmedlemmer og statsminister.
Det finnes tre eksilpartier som representerer ulike etniske minoriteter, i hovedsak nepalere fra Sør-Bhutan: Bhutan People's Party, National Democratic Party og Druk National Congress Arkivert 8. november 2016 hos Wayback Machine.
Et kommunistparti har sendt ut sporadiske erklæringer og deltatt på felleskonferanser av maoistpartier i regionen. Få opplysninger om partiet er kjent. Det har vært spekulert på om det arbeider blant nepali-talende flyktninger fra Bhutan i Nepal, og blir trent av det tidligere illegale Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk).
Rådet, Lodoi Tsokde, ble etablert i 1965, altså tidligere enn regjeringen. Rådet består av i alt 9 medlemmer. Medlemmene oppnevnes av kongen, og har blant annet representanter fra samfunnet av buddhistiske munker.
Bhutan har hatt «regjering» med departement og ministre siden 1968. Kongen inviterte i 1998 nasjonalforsamlingen til å utpeke en regjering, Lhengye Zhungtsho, med 6 ministre, og trådte samtidig tilbake fra sin rolle som leder av regjeringens løpende virksomhet. Regjeringen velges for en femårsperiode.
Vervet som statsminister rullerte inntil 2008 mellom medlemmene av regjeringen, for ett år av gangen. Rollen som utøvende regjeringsleder ble ivaretatt av kongen i perioden 1964-1998, etter at den første statsministeren Jigme Palden Dorji (1919–1964), utnevnt i 1952, ble drept i et attentat 5. april 1964.
Etter 2008 velges statsministeren gjennom valg på medlemmene av nasjonalforsamlingen.
Buddhisme er statsreligion i Bhutan, og det er om lag 6 000 buddhistmunker i landet. Landets øverste religiøse leder tituleres Je Khempo, og velges for en avgrenset periode. Den første Je Khempo ble utnevnt i 1637. Je Khempo er sideordnet kongen i rang.
Trulku Jigme Chhoeda er den 71. og nåværende Je Khenpo; han regnes som en reinkarnasjon av Maitreya, og også av mahasiddha Saraha, Hungchen Kara, Kheuchung Lotsawa, og Pema Tsering.
Forbehold om navneformer: Bhutans språk Dzongkha har et eget alfabet. Transkripsjonen som brukes på disse sidene følger den som brukes i engelske tekster utgitt av bhutanske offentlige organ og andre bhutanske nettsider. Tvilstilfeller forekommer.