Bildeteori
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bildeteori handler om hvordan man skal oppfatte bildet. Bildeteori skal svare på sentrale grunnleggende spørsmål som
- Hvorfor oppfatter vi bilder?
- Hvordan oppfatter vi bilder?
- Hvordan komuniserer bildet i forhold til verbal tekst?
Det finners flere teorier for å svare på disse spørsmålene. De mest kjente teoriene er Kongnitivismen og Semiologien.
Kognitivisme
[rediger | rediger kilde]Se utdypende artikkel om Kognitivisme
Kognitivisme mener vi forstår bilder intuitivt på grunn av vårt medfødte persepsjonssystem. Og fokuserer i motsetning til Semiologi på forskjellem mellom språk og bilder. Kognitivisme sentrerer seg rundt disse påstandene:
- Bilder er ikke arbitrære
- Bilder er ikke språk
- Vi forstår bilder fordi de ligner.
- Vi forstår bilder fordi de er knyttet til synet.
Bildets egenskaper kan deles i to
Semantiske egenskaper
[rediger | rediger kilde]Bildets Semantiske egenskaper konsentrer seg rundt å fokusere og bekrive hvordan elementer er koblet til sin mening gjennom et spesielt medium som
- Ord
- Bilde
- Musikk
eller andre medium.
Det er da sentrert rundt hvordan man oppfatter bildets i klasifiseringen av tegn. Det finnes tre typer tegn. Ikoner, Indeksikalske tegn og symbolske tegn.
Syntaktiske egenskaper
[rediger | rediger kilde]En Syntaktisk orientert beskrivelse av egenskapene fokuserer på hvordan elementene selv i et hvilket som helst medium lager en total mening. Bilder er da spesielt siden de i motsetning til språk ikke kan legge frem direkte påstender. Kognitivismen mener bildet mangler en proporsjonal synktaks i forhold til verbalt språk.
Kjente kognitivister
[rediger | rediger kilde]Semiologi
[rediger | rediger kilde]Se utdypende artikkel om Semiologi
Tradisjonelt er Semiologi læren om tegn. Innen bildeteori er det en teoretiske tilnærmin på hvordan man skal oppfatte bilde. Det mener vi forstår bilder på grunn av vi kan gjenkjenne innlærte koder/kunnskap.
Den semiologiske interessen for bildets funksjon som kommuniksjonsmedium, vokste fram i Frankrike på 1960-tallet. Inkluderte bildet som tegn. Spesielt bemerkelsesverdig er Roland Barthes artikkel om bildets retorikk. Bilder er ikke naturlige, men retoriske. Dermed er ikke bilder uskyldige gjengivelser av virkeligheten.
Semiologien sier at bildet er språk, fordi det å forstå bildets meningsinnhold forutsetter at vi har lært kulturelle koder og konvensjoner