Birger Braadland

Birger Braadland
Født26. jan. 1879[1][2]Rediger på Wikidata
Idd, Norge
Død15. jan. 1966[2]Rediger på Wikidata (86 år)
Idd, Norge
BeskjeftigelseHæroffiser, skogeier
BarnErik Braadland
Elisabeth Dored
PartiSenterpartiet
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1. januar 1934–31. desember 1936
ValgkretsØstfold
Norges utenriksminister
12. mai 1931–2. mars 1933
RegjeringKolstad, Hundseid
ForgjengerJohan Ludwig Mowinckel
EtterfølgerJohan Ludwig Mowinckel
Birger Braadland på Commons

Birger Olsen Braadland (født 26. januar 1879 i Idd i Østfold, død 15. januar 1966) var en norsk hæroffiser, skogeier og politiker (B). Han var utenriksminister i Norge i perioden 1931–1933 samt stortingsmann 1934–1936.

Bakgrunn og yrkeskarriere

[rediger | rediger kilde]

Han ble født inn i en middelklassefamilie som sønn av kemner Olaus Olsen (1834–1897) og hustru Sofie Hansen (1851–1934). Mor og sønn tok navnet på familiefarens barndomshjem på Braadlandskansen ved Fredriksten festning som familienavn i 1901.[3][4] Birger Braadland giftet seg i 1902 med Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972), datter av godseier og trelasthandler Andreas Stang og Ragna Abigael Vogt på Prestebakke.[5] De ble foreldre til diplomat og stortingsmann Erik Braadland (1910–1988) og Ragna Abigael (f. 1905), som var gift med den bergenske økonom og globetrotter Anton Mohr.

Birger Braadland hadde studentereksamen fra Fredrikshalds skole fra 1897, eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling fra 1900, eksamen fra Den Militære Høiskole fra 1903 og et kort studieopphold i Frankrike. Han var fastlønnet offiser i Hæren 1900–1919, herunder aspirant i Generalstaben 1905–1906, kaptein og kompanisjef fra 1911 samt adjutant hos kong Haakon VII 1915–1918. I 1930 ble han forfremmet til ulønnet major.

I 1904 overtok han skogeiendommen Torgalsbøen i Idd fra svigerfaren Andreas Stang. Han kjøpte også naboeiendommen Ør i 1908 og eide til sammen 27 000 dekar skog. Som skogeier engasjerte han seg som formann i Østfold skogselskap 1925–1950, styremedlem 1930–1938 og formann i representantskapet 1949–1950 i Det norske Skogselskap samt viseformann i styret i A/S Borregaard 1938–1951. Av hans offentlige verv kan nevnes medlem av Hvalrådet 1936–1957, medlem av Norges Banks representantskap 1936–1953 (formann 1947–1953) og medlem av Den norske Industribanks representantskap fra 1939.

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Braadland begynte sin politiske løpebane som medlem av Idd herredsstyre og formannskap 1914–1922, først som representant for Høyre, og meldte seg inn i Bondepartiet i 1920-årene. Han var et ubeskrevet blad i rikspolitikken da han ble utnevnt til utenriksminister i Peder Kolstads regjering den 12. mai 1931. Årsaken til valget av nettopp Braadland var, ifølge historiker Fredrik Fagertun, at «Bondepartiet hadde få politikere og diplomater med bred utenrikspolitisk erfaring i sine rekker, og Braadlands militære bakgrunn borget trolig for en viss utenrikspolitisk innsikt. Dessuten var han relativt språkmektig og hadde et elskverdig og vinnende vesen og evne til å komme overens med andre mennesker.»[3]

Som utenriksminister oppholdt Braadland seg mye i Genève, hvor han ledet Norges delegasjon til Folkeforbundets råd 1931–1932. Han tilhørte de mer moderate i Grønlandssaken, og førte en forhandlingslinje overfor Danmark sammen med statsminister Peder Kolstad.[3] De forsøkte igjen med forhandlinger for å unngå statlig okkupasjon da den private okkupasjonen av Øst-Grønland var et faktum i juni 1931. Forhandlingene mislyktes, og man følte seg tvunget til å utstede en norsk okkupasjonserklæring.

Kolstad ble sykemeldt den 1. februar 1932, og døde etter seks uker. Braadland var fungerende statsminister fra 1. februar til 29. februar og på nytt fra 10. mars til 13. mars, og Nils Trædal var fungerende utenriksminister. Den 14. mars ble Jens Hundseid statsminister, og Braadland fortsatte som utenriksminister i hans regjering. Braadland var lojal mot sine regjeringssjefer, og støttet Hundseid i å fjerne forsvarsminister Vidkun Quisling høsten 1932.[3] Av politiske årsaker lyktes man ikke med dette, men Braadland stod sentralt i utformingen av kompromisset mellom Hundseid og Quisling.[3]

Etter Hundseid-regjeringens avgang den 2. mars 1933 fortsatte Braadland som medlem av Folkeforbundets råd inntil utgangen av 1934. Høsten 1933 ble han innvalgt på Stortinget fra Østfold for perioden 1934–1936, og var medlem av Stortingets finans- og tollkomité. Hans interesse for økonomiske og statsfinansielle spørsmål førte også til utgivelsen av boken Fra krig til fred (1945) om økonomiske og finansielle problemer i etterkrigstiden. Han var ellers medlem av Den Norske Nobelkomite fra 24. juni 1937 til 31. desember 1943 og 25. juni 1945 til 31. desember 1948. Bondepartiet tapte sitt andre mandat fra Østfold i 1936, og Braadland var 1. vararepresentant 1937–1945.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt storkors av den luxembourgske Eikekroneordenen og den portugisiske Kristusordenen, og han var ridder av en rekke andre utenlandske ordener.[3]Riddare av svenska Svärdsorden 1917, riddare av svenska Vasaorden 1918.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 159[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Birger_Braadland[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Fagertun, Fredrik. «Birger Braadland». Norsk biografisk leksikon. 
  4. ^ «Birger Braadland». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. [død lenke]
  5. ^ Steffens, Haagen Krog (1911). «Vogt». Norske Slægter 1912. Kristiania: Gyldendal. s. 249. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]