Birgit Skarstein

Birgit Skarstein
Skarstein i 2021
Født10. feb. 1989[1][2]Rediger på Wikidata (36 år)
Levanger (Nord-Trøndelag)
BeskjeftigelsePara-langrennsløper, roer, lokalpolitiker, paraidrettsutøver Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet[3]
NasjonalitetNorge[2]
UtmerkelserÅrets trønder (2016)[4]
Egebergs Ærespris (2019)[5]
Fredrikkeprisen (2021)[6]
Årets Peer Gynt (2021)[7]
Olavstatuetten (2021)[8][9]
SportPara-roing
para-langrenn
Klubb(er)Frol IL, Christiania Roklub
Birgit Skarstein på Commons

Birgit Lovise Røkkum Skarstein (født 1989) er en norsk tidligere paralympisk idrettsutøver, sosial entreprenør, forfatter og forkjemper for et inkluderende samfunn. Hun har tolv VM-medaljer (åtte i roing og fire i langrenn) og er regjerende verdensmester og verdensrekordholder i roing. Hun er Young Global Leader i World Economic Forum.

Skarstein la opp som aktiv idrettsutøver i 2025.[10] Hun ga ut sin første bok i februar samme år, sammen med venninnen Susanne Kaluza. [11]

Hun vant gull i Paralympics i Tokyo i 2021.[12] Hun har vunnet verdenscupen sammenlagt i både roing og langrenn, og står med flere individuelle verdenscupseire i begge grener. Skarstein var flaggbærer for Norge under åpningsseremonien til de paralympiske vinterleker i Pyeongchang 2018. Hun har markert seg sterkt som internasjonal profil og brukes jevnlig av IOC og IPC.

Skarstein har siden 2012 vært en del av Global Shapers Oslo Hub, en gruppe under World Economic Forum, og var i 2016 delegat på det prestisjefylte World Economic Forum Annual Meeting i Davos. Hun ble under de paralympiske vinterleker i 2018 valgt til å sitte i utøverkomiteen i den internasjonale paralympiske komite hvor hun blant annet har ansvar for oppfølging av prosessen med de paralympiske leker i Beijing 2022.

Skarstein var i 2012 en del av NRKs suksesserie Ingen Grenser med Lars Monsen, og har siden medvirket i flere populære medie-produksjoner både som deltaker og programleder. Hun er sterkt sosialt engasjert, og involvert i ulike styrer og organisasjoner både i Norge og internasjonalt.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Skarstein studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor hun også utvekslet til Forsvarets Krigsskole. Hun tilbragte ett år av videregående skole som avgangselev ved Westview High School i Portland, OR, USA. Skarstein bodde etter videregående en periode i Thailand, hvor hun arbeidet som frivillig på barnehjem.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Skarstein hadde en aktiv ungdomstid, innen skolepolitikk og aktiviteter som fjellklatring, vannski og svømming. Etter fullført videregående skole i 2008 reiste hun til Thailand for å jobbe på et barnehjem nær grensen til Burma. I forbindelse med en reise for å få nytt visum i desember 2008 skadet hun foten da hun hoppet i vannet, en skade som krevde flere operasjoner. Etter fire operasjoner i Asia ble hun fløyet hjem til Norge lille julaften, hvorpå hun måtte gjennomgå flere operasjoner på Sykehuset Levanger, St. Olavs hospital i Trondheim og Rikshospitalet i Oslo.[13]

Under en operasjon i Norge i september 2009 fikk hun epidural i ryggen, men denne bedøvelsen gikk ikke ut av kroppen som den skulle. Hun mistet gradvis følelsen i beina etter operasjonen, og tre dager etter operasjonen var hun lam fra livet og ned. Denne lammelsen ble varig.[14] Da var Skarstein 20 år.

Hun har selv uttalt at hun ikke fant noen rollemodeller å se til, og måtte finne sin egen måte å komme tilbake til samfunnet på. Det har vært et uttalt mål for henne å bidra til å gjøre det enda lettere å være annerledes, både fysisk og sosialt, og skape et inkluderende samfunn der alle kan bidra på sine premisser.

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]

Birgit Skarstein konkurrerer i roing (PR1Wx) og langrenn (sitski, LW11). Som barn og ungdom vokste hun opp med svømming som sin hovedidrett, men har også drevet aktivt i flere ulike grener i voksen alder.

Hun vant VM i roing i 2023, 2022, 2019 (Linz Østerrike), 2018 (Plovdiv Bulgaria), 2017 (Sarasota USA) og 2014 (Amsterdam Nederland), tok sølv i 2013 (Chungju Korea) og bronse i 2015 (Aiguebelette Frankrike). Hun vant verdenscupen i roing både i 2019, 2018, 2017 og 2015, og innehar gjeldende verdensrekord (satt under VM 2018). Til og med 2016-sesongen var konkurransedistansen i roing for parautøvere 1000 meter, men fra og med 2017-sesongen har paralympiske utøvere rodd olympisk distanse, det vil si 2000 meter. Etter denne endringen har Skarstein dominert feltet. [15] Landslaget i roing er et integrert landslag som er felles for alle utøvere på tvers av kjønn, vektklasse og funksjon, en modell Skarstein har snakket varmt om.

I langrenn vant Skarstein verdenscupen i sesongen 2017/2018, og kom på andreplass sammenlagt i 2018/2019. Hun har fire VM-medaljer (sølv og bronse fra VM i Finsterau 2017 og to bronsemedaljer fra VM i Prince George i 2019, begge mesterskap i mellom- og langdistanser). Skarstein er en typisk utholdenhetsutøver, og har historisk hevdet seg best i lengre distanser.

Hun har deltatt i seks paralympiske leker, Sochi 2014, Rio de Janeiro 2016, Pyeong Chang 2018, Tokyo 2020, Beijing 2022, Paris 2024 med gull i Tokyo som beste plassering.

Skarstein har stått i front når det gjelder utvikling av teknikk og utstyr i både pararoing og sittende langrenn, og har der vært en internasjonal ledestjerne [16]. Mye av utviklingen har vært i tett samarbeid med kunnkapsmiljøer som Senter for Idrettsanlegg og teknologi SIAT ved NTNU, og har preget idretten både i Norge og internasjonalt. Hun utøver åpenhet og deler raust av kunnskap og erfaring hun opparbeider seg underveis. Skarstein retter mye fokus på verdien av lagarbeid, og hvordan en i fellesskap kommer frem til de beste løsningene.

I 2019 ble hun tildelt Egebergs Ærespris.[17]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Skarstein har blitt tildelt flere priser for sitt engasjement og evne til å ta samfunnsansvar, blant annet:

  • 2023: Tildelt Årets Kvinnelige Idrettsutøver, utøvernes pris, av, NISO - Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon
  • 2023: Tildelt Bergesenprisen for sitt arbeid med å utvikle utstyr og metodikk for paraidretten, samt for arbeidet med å utvikle program og kurs for rehabilitering av mennesker med ryggmargsskade
  • 2023: Tildelt Ole-Vigprisen for sitt samfunnsengasjement og idrettsprestasjoner, samt evne til å drive folkeopplysning og nasjonsbygging
  • 2023: Tildelt Trysil Knut-prisen for sin innsats på idrettsbanen.[18]
  • 2022: Tildelt Årets funksjonshemmede kvinnelige idrettsutøver, Idrettsgallaen
  • 2021: Tildelt Årets Peer Gynt for sitt virke som positivt forbilde og som tør å sprenge grenser og som fremmer likeverd. Prisen gis til personer og institusjoner som har utøvd samfunnsansvar og markert Norge internasjonalt. Årets Peer Gynt stemmes fram av stortingsrepresentantene.
  • 2021: Tildelt Norske Kvinners Sanitetsforenings hederspris, «Fredrikkeprisen», for sin modige og tydelig stemme for et større mangfold, for menneskers muligheter og håp selv om forutsetningene er ulike[19][20]
  • 2019: Tildelt Egebergs ærespris [21]
  • 2019: Tildelt Menneskeverds livsvernspris [22]
  • 2019: Tildelt Årets funksjonshemmede kvinnelige idrettsutøver, Idrettsgallaen[23]
  • 2018: Tildelt Årets funksjonshemmede kvinnelige idrettsutøver, Idrettsgallaen
  • 2017: Trønder-Avisas Ærespris for 2017
  • 2017: Kåret til «Årets paralympiske utøver» (World Para Crew of the Year) av Det internasjonale roforbundet (FISA), under deres årlige prisutdelingsgalla.[24]
  • 2016: Tildelt prisen Årets Trønder. I nominasjonen het det at hun er «en samfunnsengasjert foregangskvinne på flere arenaer».[25]
  • 2015: Kåret til Årets Levangerkvinne
  • 2014: Nominert til Årets Osloborger av Aftenposten.
  • 2014: Kåret til Årets Idrettsutøver i Levanger
  • 2013, 2014, 2015, 2016, 2018, 2019, 2021, 2022, 2023: tildelt Oslo kommunes ærespris for ekstraordinær idrettsinnsats.[26]
  • 2013: Kåret til Årets gledesspreder av Trønder-Avisa
  • 2012: Tildelt Melvin Jones Fellowship Award, den høyeste hedersbevisning Lions Club kan utvise.
  • 2012: Tildelt ekstraordinært hedersstipend for tæl fra Sparebank 1 SMN.

Dette er ikke en fullstendig liste.

Yrkeskarriere

[rediger | rediger kilde]

Skarstein ble kjent gjennom reality-serien Ingen grenser, der hun deltok i den andre sesongen, som ble spilt inn i 2011 og sendt i 2012.[27]

Skarstein har siden vært en markant samfunnsaktør, og benytter sin posisjon til å fronte verdien av et inkluderende fellesskap. Hun har innehatt flere verv, blant annet som fast medlem av finanskomiteen i Oslo bystyre (2015-2019), leder for studenter i Oslo og Akershus (2012), leder av Unge funksjonshemmede (2013), samt medlem av den nasjonale og internasjonale utøverkomiteen i den Internasjonale Paralympiske Komite (2018-). Da World Economic Forum i 2012 etablerte underorganisasjonen Global Shapers var Skarstein blant Norges første representanter via Global Shapers Oslo hub, initiert av kronprinsesse Mette-Marit.

Under Idrettsgallaen 2013 vakte det oppsikt da Skarstein kom gående inn på scenen da hun skulle dele ut prisen for «årets lag» sammen med Kristian Kjelling. Hun brukte da den elektroniske robot-selen «Exo Bionics», som gjorde at hun kunne gå selv.[28]

I 2016 ble hun plukket ut til å delta på World Economic Forum Annual Meeting i Davos, hvor hun bidro med det som i etterkant ble oppsummert som et av møtets ni viktigste bidrag (link). Skarstein var medinitiativtaker til etableringen av stiftelsen VI, som jobber med inkludering av mennesker med nedsatt funksjonshemning i samfunnet, og sitter der i styret (2018–).

Hun har over flere år vært en ambassadør for MOT og Right To Play, og hatt en aktiv rolle for å fremme idrettens viktige rolle når det gjelder inkludering, folkehelse og fellesskap. Hun var fast medlem i Bioteknologirådet fra 2013 til 2019.[29] Under Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 ble hun valgt inn i valgt inn i bystyret for Arbeiderpartiet i Oslo for perioden 2015 til 2019.[30]

Skarstein var i januar 2020 programleder for Idrettsgallaen på NRK sammen med Nicolay Ramm.[31] September 2020 var hun også deltaker i TV2s Skal vi danse som den første deltakeren i rullestol noensinne.[32] Høsten 2022 var Skarstein deltaker i Maskorama, hvor hun var utkledd som «Hytta».[33] Høsten 2023 stilte hun som modell i Portrettmesterskapet på NRK.

I 2024 begynte hun som ekspertkommentator i NRK.[34] I februar debuterte Skarstein som forfatter med barneboken "Hvorfor kan ikke dommeren score mål? og 52 andre ting du lurer på om idrett" som hun skrev sammen med venninnen, Susanne Kaluza. Boka ble solgt til Danmark noen dager etter lansering[35], og gikk rett inn på den norske bestselgerlisten. [36]

Merittliste

[rediger | rediger kilde]

Roing, Singelsculler

Representerer Christiania Roklubb, Oslo

Sølv i Paralymiske sommerleker i Paris, Frankrike 2024[37]

Gull i VM i Linz, Østerrike, 2019

Gull VM Plovdiv, Bulgaria 2018

Gull VM Sarasota, USA, 2017

Gull VM Amsterdam, Nederland, 2014

Sølv VM Chungju Sør-Korea, 2013

Bronse VM Aiguebelette, Frankrike, 2015

Fjerdeplass Paralympiske sommerleker i Rio de Janeiro, Brasil 2016

Gull verdenscup sammenlagt 2019, 2018 og 2017, sølv verdenscup 2015, bronse i 2014 og 2013.


Langrennspigging (sittende langrenn)

Representerer Frol IL, Nord-Trøndelag skikrets

VM i Prince George, Canda, 2019

Bronse på langdistanse (12,5 km)

Bronse på mellomdistanse (5km)

VM i Finsterau, Tyskland, 2017

Sølv på langdistanse (12,5 km)

Bronse på mellomdistanse (5km)

Verdenscupseieren sammenlagt 2017/2018


Verdenscupmedaljer:

(1 verdenscupseier, samt medalje i hver verdenscuprunde, i alle distanser)

2016/2017 Medalje i hver verdenscuprunde

Paralympiske vinter-lekene, Pyeoungchang 2018. 7.plass på sprint og mellomdistanse

Paralympiske vinter-lekene, Sotsji 2014. 8.plass på langrennssprinten

NM-gull

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.teamnor.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b World Roing-atletdatabase, «Birgit Skarstein», World Roing roer-UUID 706c1410-0249-46c5-83c3-53c38570a1c5, besøkt 8. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ oslo.arbeiderpartiet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.adressa.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.idrettsforbundet.no, besøkt 26. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.dagsavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.adressa.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Adresseavisen, side(r) 19, utgitt 30. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Birgit Skarstein legger opp». TV2. 1. januar 2025. Besøkt 1. januar 2025. 
  11. ^ «birgit skarstein bok - Google-søk». www.google.com. Besøkt 22. februar 2025. 
  12. ^ «Birgit Skarstein knuste rivalen og tok gull i Paralympics». www.vg.no. Besøkt 13. september 2021. 
  13. ^ Norsk Ukeblad - Ingen grenser Birgit (22) ble lam etter epidural Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine., besøkt 2. november 2013.
  14. ^ Side2 - Går flere mil på hendene, besøkt 2. november 2013.
  15. ^ «Birgit Skarstein utklasset alle: – Jeg har aldri vært bedre». www.vg.no. Besøkt 29. juli 2019. 
  16. ^ «Therese Johaug og Birgit Skarstein: Vil revolusjonere paraidretten». www.vg.no. Besøkt 29. juli 2019. 
  17. ^ Pressemelding, Av:; Mai 2019, 25. «Birgit Skarstein tildelt Egebergs Ærespris 2019». www.idrettsforbundet.no (på norsk). Besøkt 26. mai 2019. 
  18. ^ «Prestisjetung pris til Birgit Skarstein og Jesper Saltvik Pedersen». ABCNyheter.no. 25. august 2023. Besøkt 25. august 2023. «Parautøverne Birgit Skarstein og Jesper Saltvik Pedersen ble fredag tildelt Trysil Knut-prisen for sin innsats på idrettsbanen.» 
  19. ^ «Fredrikkeprisen til Birgit Skarstein | Norske Kvinners Sanitetsforening». sanitetskvinnene.no. 26. februar 2021. Arkivert fra originalen 11. april 2021. Besøkt 26. februar 2021. «Birgit Skarstein får Norske Kvinners Sanitetsforenings hederspris for sin modige og tydelig stemme for et større mangfold, for menneskers muligheter og håp selv om forutsetningene er ulike.» 
  20. ^ «Skarstein hedret med Fredrikkeprisen». www.aftenposten.no. 26. februar 2021. Besøkt 26. februar 2021. ««Ved å gi Fredrikkeprisen til Birgit Skarstein ønsker vi å hedre en person som har bidratt til et mer åpent og mangfoldig samfunn, og som til tross for å ha møtt både motstand og hets har svart med kjærlighet og godhet.» er noe av begrunnelsen for prisen. | Prisen på 100.000 kroner, som må gis til et veldedig formål, og en statuett av Fredrikke Qvam – grunnleggeren av Norske Kvinners Sanitetsforening.» 
  21. ^ «Egebergs Ærespris til Birgit Skarstein». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 29. juli 2019. 
  22. ^ «Livsvernpris-vinner Birgit Skarstein: – Jeg er jo ikke lam i hodet!». Menneskeverd. 4. februar 2019. Besøkt 29. juli 2019. 
  23. ^ «Prisdryss for Birgit Skarstein». www.handikapnytt.no (på norsk). Besøkt 29. juli 2019. 
  24. ^ Dagbladet.no - Birgit Skarsten ble årets paralympiske roer, besøkt 8. desember 2017.
  25. ^ Sande, Bård (6. januar 2017). «Birgit Skarstein er Årets trønder 2016». adressa.no. Arkivert fra originalen 7. januar 2017. Besøkt 6. januar 2017. 
  26. ^ Oslo kommune - Mottakere av Oslo kommunes idrettspris 2013, besøkt 3. juni 2014.
  27. ^ Dagbladet - Sykehustabbe gjorde Birgit Lovise (22) lam, besøkt 2. november 2013.
  28. ^ Dagbladet - Her går «Ingen grenser» Birgit på Idrettsgallaen, besøkt 2. november 2013.
  29. ^ Idag.no - Livsvernprisen til Birgit Skarstein, besøkt 7. september 2020.
  30. ^ Innherred.no - Birgit Skarstein inn i bystyret Arkivert 3. desember 2020 hos Wayback Machine., besøkt 7. september 2020.
  31. ^ «Skarsteins knallsterke TV-debut: – Trening gir resultater». www.vg.no. Besøkt 20. januar 2020. 
  32. ^ AS, TV 2. «Tidenes første Skal vi danse-deltager i rullestol: - Alle kan danse». TV 2 (på norsk). Besøkt 1. september 2020. 
  33. ^ Borgen, Espen (15. oktober 2022). «Birgit Skarstein skjulte seg inni Hytta». NRK (på norsk). Besøkt 15. oktober 2022. «Hytta måtte kaste maska i sesongens første Maskorama-sending. Se anmeldelsen av alle låtene.» 
  34. ^ «Disse blir NRKs nye eksperter i VM-sesongen | NRK». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 23. november 2024. 
  35. ^ Turøy, Henrik Ingebrethsen (10. februar 2025). «Gladnyhet for Birgit Skarstein og Susanne Kaluza». Nettavisen (på norsk). Besøkt 22. februar 2025. 
  36. ^ «Boklista». Bokhandlerforeningen. Besøkt 22. februar 2025. 
  37. ^ «Besettelsens bragd». www.aftenposten.no. 1. september 2024. Besøkt 22. februar 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Nils-Erik Ulset 		Egebergs Ærespris
 Neste mottaker:
Therese Johaug