Bjørnar Andresen | |||
---|---|---|---|
Født | 1. apr. 1945[1] | ||
Død | 2. okt. 2004[1] (59 år) | ||
Beskjeftigelse | Banjospiller, komponist, jazzmusiker, jazzgitarist | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Min Bul |
Bjørnar Andresen (født 1. april 1945, død 2. oktober 2004) var en norsk jazzmusiker (bass, gitar, banjo), kjent for sitt improvisatoriske og flerkulturelle musikkuttrykk på en rekke utgivelser.[2]
Med sin barndomsvenn Svein Finnerud etablerte han frijazz-gruppen «Finnerud trio» (1967–74), inspirert av materiale de hadde bivånt med Paul Bley og Kent Carter i Universitetets Aula, såvel som George Russells seminarer i jazzteori.[3] Med Terje Rypdal og Espen Rud utga han «Min bul» (1970), samtidig som han var aktiv ved Henie-Onstad kunstsenter, der flere av fremførelsene fant sted.
I 1986 ga han ut en plate med hardingfelespilleren Nils Økland.[4] Han medvirket på utgivelser med The Quintet (1998–), med Jon Eberson og Paal Nilssen-Love på Mind the Gap (2004), samt Jon Klettes gruppe Jazzmob på Pathfinder (2003). Hans siste opptreden våren 2004 høres på Thomas Strønens gruppe Bayashi, platen Rock (Jazzaway, 2005). I anledning hans hyllestkonsert på Cosmopolite (2001) ble der etablert et Crimetime Orchestra (2001), som Andresen ledet til posthum utgivelse Life is a beautiful monster (2004).[5] Paal Nilssen-Love/Ken Vandermarks utgivelse Seven (2006) i opptak fra 1. april 2005 på Blå, var dedikert Andresens 60-årsdag.[trenger referanse]