Blåtårn

Blåtårn

Blåtårn var tårnet på Københavns slott. Man vet ikke når det ble bygget, men det antas å ha vært under Erik av Pommern (f.1382-d.1459); man vet at det eksisterte da kong Hans regjerte.

Ruinene av Blåtårn ble funnet av arkeologer i 1902 og ligger under Christiansborg slott, nærmere bestemt under slottsplassen. Ruinene ble gravet ut i 1917, og det har vært offentlig adgang til dem siden 1924.

Bygningen

[rediger | rediger kilde]

Tårnet lå mellom riddersalen og portbygningen. Det var i 5 etasjer og med et kvadratisk grunnplan, som målte omtrent 16 meter på hver side. Da Christian IV ble kronet i 1596, ble muren forhøyet med nesten 3 meter til rundt 28 meter (44 alen),[1] og det ble føyet til et spir med kobbertak. Da Frederik IV bygget om Københavns slott i begynnelsen av 1700-tallet, ble Blåtårn stående, men det ble gjennombrutt av den nye hovedporten til slottsgården og kom dermed også til å fungere som portbygning.

Øverst oppe var det innredet et fengsel, mest kjent for Leonora Christinas lange fengselsopphold; hun satt der i 22 år for medvirkning til sin mann Corfitz Ulfeldts forræderi. Det var her hun i 1673–74 påbegynte sitt skrift Jammers Minde, en skildring av fengselslivet stilet til hennes barn.

Av andre kjente fanger kan nevnes Torben Oxe (riksråden som ble anklaget for å forårsake Dyvekes død); Knud Pedersen Gyldenstjerne;[2] den siste katolske biskop i Roskilde, Joachim Rønnov;[3] Agnete Sophie Budde og Kristina Nilsdotter Gyllenstierna.

Men først og fremst var Blåtårn beregnet på «kongens betjenter», dvs. offentlig ansatte. Den islandske bøsseskytten Jon Olafsson[4] opplevde selv å bli idømt et opphold i Blåtårns dypeste kjeller for en forseelse. Han forteller at tårnvokteren fikk ham heist ned i Blåtårn i et tynt tau. På bunnen var det et tregulv som en stor forhøyning. Rundt var det en dyp kloakkrenne. Der satt Olafsson i en måned. Hver dag ble et kar heist ned til ham, med kanner med øl og tallerkner med mat. «Blåtårn er glatt som et egg innvendig, så det er umulig for noe menneske ved naturlige krefter å slippe ut.»[5]

Andre bygninger med betegnelsen Blåtårn

[rediger | rediger kilde]

Blåtårn ble revet ned sammen med resten av slottet i 1731–32. På folkemunne gikk navnet over til Frederiksholms arresthus[6] som lå i enden av Frederiksholms Kanal for personer som hadde brutt loven enten i Københavns Amt eller falt inn under Hof- og Stadsretten.[7] Særlig havnet «utenbys misdedere», hoffolk og embetsmenn i dette arresthuset, deriblant ulydige skuespillere og dansere fra Det Kongelige Teater, ettersom disse frem til det politiske systemskiftet i 1849 hadde rang som hofftjenere.[8] I 1848 ble dette «Blåtårn» avløst av Kjøbenhavns Amts Ting- og Arresthus på Blegdamsvej og revet.[9]

Blåtårn er også navnet på et tårn på Akershus slott.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Måltegning fra ca. 1700. Gjengitt i Hvidt, Ellehøj og Norn (red.):Christiansborg Slot. Folketingets Præsidium, 1975
  2. ^ https://runeberg.org/dbl/6/0385.html
  3. ^ https://denstoredanske.lex.dk/Joachim_Rønnow
  4. ^ «Jon Olafssons opplevelser som bøsseskytte». Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021. 
  5. ^ Jan Møller: Borger i Christian 4.'s København (s. 102), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7
  6. ^ http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksholm/bryghusgade/
  7. ^ https://denstoredanske.lex.dk/Hof-_og_Stadsretten
  8. ^ https://www.berlingske.dk/kultur/dengang-uartige-skuespillere-blev-sat-i-blaataarn
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. april 2019. Besøkt 20. januar 2021. 
  10. ^ https://snl.no/Blåtårn

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]