Borregaard

«Borregaard» har flere betydninger.
Borregaard
Jernbanevogner med granbasert biomasse fra Borregaard fabrikker, Sarpsborg stasjon.
Offisielt navnBorregaard ASA
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer998753562
BransjeKjemisk industri
Etablert1918[1]
HovedkontorSarpsborg
LandNorge
Adm.dir.Hjalmar Wessel (1918), Arne Meidell (1933), Rein Henriksen (1960)
Omsetning4 160 000 NOK (ukjent)
Resultat497 000 000 NOK (ukjent)
Nettsted Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en)

Borregaard (OSE: BRG) er et norsk industrikonsern og allmennaksjeselskap med hovedkontor i Sarpsborg. Konsernet var en del av Orkla frem til børsnoteringen i oktober 2012. Omsetningen i 2023 var på 5,43 milliarder kroner, selskapet hadde 945 ansatte og ledes av Per A. Sørlie.

Borregaard produserer biokjemikalier fra tømmer, inkludert lignin, spesialcellulose, vanillin, bioetanol og mikrofibrillær cellulose til bruk i ulike industrier.

Borregaard har salgskontorer og produksjonsenheter i 16 land i Europa, Amerika, Asia og Afrika.

Historie

[rediger | rediger kilde]

The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. ble etablert i Manchester 17. mai 1889. Selskapet kjøpte opp Borregaard Hovedgård i Sarpsborg som eide attraktive tomter like ved Sarpefossen. Byggingen av cellulose- og papirfabrikker på Borregaards eiendommer startet raskt etterpå. Den første cellulosefabrikken sto ferdig i 1891. De tidligste årene var preget av sterk utbygging og i de neste ti årene ble det bygget papirfabrikk, karbidfabrikk og et vannkraftverk. Allerede i 1909 var Borregaard landets største industriarbeidsplass.

I 1918 ble selskapet kjøpt tilbake på norske hender av Aktieselskapet Borregaard for 100 millioner kroner. Hjemkjøpet ble betegnet som en stor nasjonal begivenhet der Skogeierforbundet spilte en sentral rolle. Hjalmar Wessel ble første generaldirektør i selskapet.

Borregaard kjøpte Denofa-Lilleborg i 1959 og Stabburet i 1975.

I 1986 ble Borregaard fusjonert med Orkla.

I oktober 2011 ble det kjent at Orkla ville fisjonere ut Borregaard fra sitt konsern, men man var usikre på om bedriften ville havne på børsen eller bli kjøpt opp av nye eiere. Våren 2012 byttet bedriften (med unntak av kraftverket) navn fra Borregaard Industries Limited til Borregaard AS. Grunnen til at kraftverket beholdt sitt gamle navn var at Orkla ville beholde kraftverket. Vannkraftverket ble nemlig bygget før hjemfallsretten trådte i kraft og konsernet kan dermed beholde det til evig tid. 18. oktober 2012 ble Borregaard skilt ut av Orkla og notert på børsen, og har nå blitt "mindre" med tanke på diverse eierskap bedriften hadde før fusjonen med Orkla.

Legionellasaken

[rediger | rediger kilde]

8. juni 2005 ble det bekreftet at en legionærsyke-epidemi, forårsaket av Legionella-bakterien, hadde sin smittekilde fra en scrubber ved det aerobe renseanlegget ved Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg.[2] Denne epidemien rammet minst 56 personer, hvorav ti døde.[3]

I juli 2008 var det igjen mistanke om en legionella-smittekilde ved Borregaard.[4]

Generaldirektører

[rediger | rediger kilde]

Fabrikkanlegget i Sarpsborg

[rediger | rediger kilde]

Produkter

[rediger | rediger kilde]

Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg produserer bl.a.:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Research Organization Registry Data (ROR release v1.19)[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Legionellasmitten kom trolig fra et skrubberanlegg». Nasjonalt folkehelseinstitutt. 8. juni 2005. Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 24. juli 2008. 
  3. ^ «Bredt samarbeid ga løsningen på Legionellagåten i Sarpsborg». Nasjonalt folkehelseinstitutt. 4. januar 2008. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 24. juli 2008. 
  4. ^ «Samme bakteriestamme i prøve fra Borregaard som i pasientprøver». Fhi.no (Folkehelseinstituttet). 23.07.2008. Arkivert fra originalen 13. mai 2009. Besøkt 24. juli 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]