Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
British United Air Ferries | |||
---|---|---|---|
IATA: VF – ICAO: BAF | |||
Callsign | Air Ferry | ||
Flyflåte | Aviation Traders ATL-98 Carvair, Bristol Freighter, Douglas DC-4, Vickers Viscount | ||
Hovedkontor | Central London |
British United Air Ferriesis (BUAF) var et privat, britisk uavhengig bil-og passasjerferge flyselskap i Storbritannia på 1960-tallet. Det hadde spesialisert i fergeflyvning over Den engelske kanal med frakt av biler med passasjerer mellom dets mange baser i Sør-England, Kanaløyene og Kontinentet. Det opererte også rene passasjer- og frakt-flyvninger. Etter flere identitets-og eierskapendringer opphørte virksomheten i 2001.
BUAF ble etablert 1. januar 1963 som følge av sammenslåingen av Channel Air Bridge og Silver City Airways.[1][2][3] Den nystartede flyselskapet var et heleid datterselskap av Air Holdings, som i sin tur var et datterselskap av British & Commonwealth (B&C). Denne eierstruktur utgjorde BUAF til et søsterselskp av British United Airways (BUA). På den tiden var det Storbritannias største uavhengige flyselskap og landets ledende uavhengige ruteoperatør.
BUAF opererte både rute- og charter bilferge, passasjer og frakt-flyvninger. Dette omfatter ruter fra Southend, Ferryfield og Hurn til ti destinasjoner på Kanaløyene og Kontinentett. Aviation Traders Carvairs opererte det flyselskapet kalt «deeper penetration»-ruter til Basel, Genève og Strasbourg.
Bristol Superfreighters trafikkerte rutene til Jersey, Guernsey, Cherbourg, Le Touquet, Calais, Oostende og Rotterdam.
Flyselskapets ruter mellom Storbritannia, Le Touquet og Ostende dannet en del av jernbane-fly operasjoner som knyttet sammen de respektive hovedsteder i hver ende. Disse ble operert i samarbeide med jernbaneselskapene i Frakrike og Belgia, henholdsvis Société Nationale des Chemins de Fer français (SNCF) og Société Nationale des Chemins de fer Belges/Nationale Maatschappij der Belgische Spoorwegen (SNCB/NMBS). I tillegg var det en seks ganger daglig forbindelse Southend—Oostende bilferge som ble drevet sammen det tidligere belgiske nasjonale flyselskap Sabena. Denne tjenesten hadde blitt etablert av Air Charter i samarbeid med Sabena i 1957 med tre Superfreighters i Sabenas farger og som BUAF hadde arvet fra [[Channel Air Bridge]], og som fortsatte frem til 1964.[4]) Buss-fly ruter ble operert sammen med lokale busselskape i Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Sveits via Calais, Ostende, Rotterdam og Basel.
I tillegg ble alle Bristol Superfreighters brukt til pakketurer på vegne av BUA (Services) Ltd. Søsterselskapet, BUA overtok tidligere Silver Citys ruter som knyttet Nord-England til Kanalenøyene og Kontinentet.[5]
BUAF opprettet senere ruter som forbant Southampton med Rotterdam, Ostende, Calais, Deauville, Le Touquet, Jersey, Guernsey, Dinard og Cherbourg til det rutenettverket, mens det avsluttet sin «dypere penetrering», dvs. rutene til Basel, Genève og Strasbourg, da disse ikke genererte tilstrekkelig trafikk til en forsvarlig økonomisk drift. Noen av de nye Southampton-ruter var en del av jernbane-fly operasjonene i samarbeid med de franske og belgiske nasjonale jernbane-selskaper.[6][7]
Som en konsekvens av B&C's omorganisering av BUA-gruppen i 1967/8, endret BUAF navn til 'British Air Ferries"(BAF) i september 1967.[8][9][10][11][12]
I oktober 1971 gikk BAFs eierskap fra Air Holdings til Keegan-familien.[13][14]
I 1972 ble BAF et heleid datterselskap av Transmeridian Air Cargo (TMAC), et Stansted-basert fraktselskap kontrollert av Keegan familien.
I 1975 begynte BAF å erstatte de gjenværende Carvairs med Handley Page Dart Herald turboprops på sine Kanal-ruter som knyttet Southend med Le Touquet, Ostend og Rotterdam. Dette resulterte i at disse rutene ble omgjort til ordinær passasjerruter og Carvair ble overført til fraktfly.[15][16]
Den1. januar 1977 opererte BAF sin siste bil ferge.[17][18] Senere samme år, den 31. oktober inviet BAF Herald G-BDFE selskapets innvielses passasjerrute fra Southend til Düsseldorf under kommando av kaptein Caroline Frost og styrmannen Lesley Hardy, Storbritannias første fly fløyet av et hel-kvinnelige mannskap.[19]
Den 1. januar 1979 overførte BAF hele sin ruteoperasjonen, inkludert fly og ansatte til British Island Airways (BIA).[17][20]
Som følge av British Airways beslutning om å trekke seg fra sine tapsbringende ruter, pensjonerte det sin Vickers Viscount turboprop-flåte. BAF kjøpte hele den 18-sterke flåte sammen med reservedeler og varelager tidlig på 1980-tallet. Dette oppkjøpet gjorde det til verdens største Viscount operatør på den tiden.[17][21][22][23]
Som et resultat av de endringer flyselskapet gjennomgikk på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet konsentrerte BAF seg om utleie av fly med mannskap- charter og transport for oljeindustrien..[24][25][26][27][28] [17]
I 1983 søkte Keegan omkkordforhandling for deler av sine virksomhet, og i mars samme år som solgte han British Air Ferriesis navn sammen med flyselskapets kommersielle operasjoner til Jadepoint investment group for 2 millionr pund.[29][30]
Økende økonomiske problemer på Jadepoint resulterte at BAF ble satt under administrasjonen i januar 1988.[31] Et nytt holdingselskap, kalt Mostjet ble dannet i løpet av et år for å aktivere selskapet til å undgå administrasjonen i mai 1989, det eneste britiske flyselskapet å makte det på den tiden.[32]
I april 1993 ble BAF ble omdøpt British World Airlines (BWA', ICAO kode BWL).[33]
Etter mottak av BWAs første ATR-72 1. april 1996 konverterte flyselskapet sine tre gjenværende passasjer-konfigurerte Viscounts til fraktfly.[34] Den 18. april samme år fløy BWA 's Viscount G-APEY siste passasjerfly, markerte 43-årsdagen for Viscount som passasjerfly i British European Airways (BEA).
BWA opphørte virksomheten 14. desember 2001som følge av det tøffe businessklima etter 9/11[35]
BUAF/BAF/BWA drives følgende flytyper:
I BUAFs dager hadde alle fly egne navn.
I april 1963,bestod BUAF-flåten av 28 fly.
Fly | Antall |
---|---|
Aviation Traders ATL 98 Carvair | 3 |
Bristol 170 Superfreighter Mark 32 | 21 |
Bristol 170 Freighters Mark 31 | 1 |
Bristol 170 Freighters Mark 21E | 3 |
Total | 28 |
BUAF hadde 519 ansatte på denne tiden.
I september 1967 omfattet BUAF-flåten 23 fly.
Fly | Antall |
---|---|
Aviation Traders ATL 98 Carvair | 9 |
Bristol 170 Superfreighter Mark 32 | 14 |
Total | 23 |
BUAF hadde 633 ansatte på denne tiden.
I mai 1972 bestod BAF-flåten 8-fly.[36]
Fly | Antall |
---|---|
Canadair CL-44 | 3 |
Aviation Traders ATL 98 Carvair | 5 |
Total | 8 |
I april 1978, BAF flåten bestod av 18 fly.[37]
Fly | Antall |
---|---|
Aviation Traders ATL 98 Carvair | 2 |
Handley Page Dart Herald 200 | 16 |
Total | 18 |
BAF ansatt 450 mennesker på denne tiden.
I mars 1984, bestod BAF flåte av 10 fly.[38]
Fly | Antall |
---|---|
Vickers Viscount 800 | 8 |
Handley Page Dart Herald 200 | 2 |
Total | 10 |
I mars 1990, BAF flåten bestod av 22 fly.
Fly | Antall |
---|---|
BAC One-Eleven 200 | 3 |
Vickers Viscount 810 | 5 |
Vickers Viscount 806 | 10 |
Handley Page Dart Herald 200 | 3 |
Fokker F-27 600 | 1 |
Total | 22 |
BAF hadde 450 ansatte på denne tiden.
I mars 1994 bedtod BWA-flåten av 18 fly.[39]
Fly | Antall |
---|---|
BAe 146-300 | 2 |
BAC One-Eleven 500 | 6 |
Vickers Viscount 800 | 10 |
Total | 18 |
BWA-gruppen hadde 400 ansatte på denne tiden.
I mars 1998 bestod BWA-flåten av,9 fly.[40]
Fly | Antall |
---|---|
BAC One-Eleven 500 | 5 |
BAe ATP | 2 |
ATR 72-210 | 2 |
Total | 9 |
BWA hadde 222 ansatte på denne tiden.
I desember 2001 bestod BWA-flåten av 15 fly.
Fly | Antall |
---|---|
Boeing 757-200 | 1 |
Boeing 737-300 | 3 |
BAC One-Eleven 500 | 3 |
BAe ATP | 6 |
ATR 72-210 | 2 |
Total | 15 |
Under første del av sin eksistens, da flyselskapet opererte som British United Air Ferries opplevde det en ikke-fatal hendelsen.[41]
Den 24. september 1963 fikk Bristol 170 Superfreighter Mark 32 skade utover økonomisk reparasjon under en takeoff på Guernsey Airport.[42]
Bristol 170 var et passasjerfly på vei til Bournemouth, fra Guernsey Airport. Kapteinen som førte flyet brukte full kraft for å motvirke virkningene av en sterk sidevind. På grunn av et problem med den ene motor ble det besluttet å avbryte avgangen da hastigheten nærmet seg 80 knop. Da flyet nærmet seg enden av rullebanen styrte han til venstre for å unngå å treffe hindringer. Flyet krysset av offentlig vei og stoppet en kvart kilometer fra rullebanens ende. Selv om flyet måtte avskrives, var det ingen okome blant de fire ombord (tre mannskap og en passasjer). Ulykeskommisjon antok at årsaken til ulykken var pilotens manglende evne til å få stoppet på den gjenværende banelengde, etter hans beslutning om å avbryte avgang på grunn av motorfei .[43]
Selskapet hadde to ikke-fatale hendelser under Britiske Air Ferries tid.[44]
ble truffet den 11. januar 1988 av en Fairflight Shorts 330 som hadde fått feil på nesehjulet, bremsing og styringsproblener da det var klar til å ta av fra Southend Airport til Fairflight nær Biggin Hill-base. Kollisjonen ødela venstre side av Viscounts nese. Selv om flyet ble ansett s om skadet utover økonomisk reparasjon, den ble det senere restaurert og plassert på utstilling på Brooklands-Museum.[46]
De to siste registrerte hendelser fant sted under British World perioden. En av disse fikk dødelig utfall.[47]
klarte å starte den ene motoren, men dette ble etterfulgt av ny svikt i den tredje. Fem minutter før Birmingham mistet flyet all elektrisk kraft og som et resultat mistet del all radio navigasjon og intercom. Flyet traff trær nær Uttoxeter, forårsaket at det den til å brakk i to. Den ene flygeren omkom.[48][49]
BUAF fly dukket opp i følgende spillefilm og TV-serie: