Börje Fredriksson | |||
---|---|---|---|
Født | 30. juni 1937[1] Eskilstuna | ||
Død | 21. sep. 1968[1] (31 år) | ||
Beskjeftigelse | Jazzmusiker, saksofonist | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | Gyllene Skivan (1966) |
Börje Fredriksson (født 30. juni 1937 i Eskilstuna, Sverige, død 21. september 1968) var en svensk jazzmusiker (tenorsaksofon) og kjent som leder av egen kvartett, innbefattende Bobo Stenson piano, Palle Danielsson bass og Fredrik Norén slagverk. Tidlig skolert i munnspill og valthorn, ble han via Eje Thelin og Bernt Rosengrens ungdomsstorband rundt 1960, samt Rune Gustafssons Young Guitar (Metronome, 1961) en del av miljøet rundt Gyllene Cirkeln i Stockholm. Han etablerte eget orkester og utgivelsen Intervaller (Columbia, 1967) som ga Gyllene Skivan 1967 og statlig arbeidsstipend for perioden 1967-1970. Etter hans bortgang ble det utgitt minneplater som Börje Fredriksson (Odeon), Fredriksson spesial (intervju og radioopptak), samt Fredrik Norén band's Sister Maj's Blouse (1993), vinner av svenske Grammy samme året, og den senere Epilogue (1998), også nominert.
Börje Fredrikssons Minnesfond ble av Eskilstuna jazzklubb og ABF Eskilstuna etablert i 1999.