Camillo Castiglioni

Camillo Castiglioni
Født		22. okt. 1879[1] Trieste
Død		18. des. 1957[2] (78 år) Roma
Beskjeftigelse		Investor, samfunnsøkonom, bankier, ingeniør, kunstsamler
Ektefelle		Iphigenie Castiglioni
Parti		Partito Nazionale Fascista
Nasjonalitet		Østerrike Italia Østerrike-Ungarn
Camillo Castiglioni på Commons

Camillo Castiglioni (født 22. oktober 1879, død 18. desember 1957) var en italiensk-østerriksk finansmann og bankier. Han regnes som den rikeste mann i Sentral-Europa under første verdenskrig. Han fikk kallenavnet “Austrian Stinnes”, og han var aktiv i flyvningens pionertid og investerte i kunst.

Tidlig liv

Castiglioni ble født i Trieste den gang Østerrike-Ungarn, nå en del av Italia. Det er ikke kjent når Camillo utviklet interesse for flyvning, men vi vet at han hadde stor forkjærlighet for flyvning. Camillos utdannelse var innen jus. Han fikk jobb som juridisk rådgiver i en bank i Padua, lærte seg raskt internasjonal finans og administrasjon av kapital. Hans far arbeidet i gummiindustrien, og det falt seg derfor naturlig at Camillo fikk jobb i det østerriksk-amerikanske firmaet Gummiwarenfabrik AG i Wien som agent for Kaufmanns bildekkavdeling i Konstantinopel. Camillo hadde stor suksess i denne stillingen hvor han fikk demonstrere sine evner som forhandler og strukturere de finansielle avtaler. Camillos arbeide var så vellykket at han ble forfremmet til direktør for eksportavdelingen i mor-selskapet i Wien. Rundt 1901, sammen med Viktor Silberer og Franz Hinterstoissera, hjalp til med å danne en flyklubb i Wien, det som senere ble den østerrikske flyklubb.

I yrkeslivet hadde han fortsatt framgang. Han ble i 1904 utnevnt til generaldirektør på grunn av sine erfaringer innen gummi- og dekkproduksjon. Camillo så den fødselen av den gryende luftfart som en industri som vokste fra flukt med ballonger som hobby, til glidefly og til operative motordrevne fly. Han møtte mange innflytelsesrike menn i sin virksomhet og oppdaget at luftfarten tente, ikke bare hans forkjærlighet for flyvning, men han så også de potensielle finansielle muligheter som lå i denne fremtidige industrien.

Finansiering av luftfart

Under første verdenskrig ble han en av de rikeste og mest innflytelsesrike finansmenn i Sentral-Europa.

Den første store investering i bygging avfly gjorde han i 1914 da han kjøpte Hansa- und Brandenburgische Flugzeugwerke hvor Ernst Heinkel var sjefkonstruktør. Han sikret seg også aksjemajoriteten i Austro-Daimler med sjefdesignerne Puch og Porsche. Han var også sponsor og hjalp Max Reinhardt med å organisere Festspillene i Salzburg. Etter en serie med tilbakeslag brøt hans imperum sammen i 1926. Han trakk seg tilbake først til Sveits senere til Milano hvor han etablerte en privat bank, og igjen kunne sikre seg en betydelig formue. Etter andre verdenskrig forhandlet han et stort lån fra USA til sin venn Josip Broz Tito i Jugoslavia. Da Tito nektet å betale Cmillos kommisjon lykkedes han i å få Jugolavisk eiendom og formue i Italia, verd millioner beslaglagt. I 1916 fikk han Franz Josephs orden for sitt arbeide til fremme av luftfarten og i 1918 Sankt Georgs orden for fortjenester innen produksjon av krigsmateriell.

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002827, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}