Candiacervus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Candiacervus Kuss, 1975 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | pattedyr | ||
Orden | klovdyr | ||
Underorden | drøvtyggere | ||
Familie | hjortedyr | ||
Paleontologi | |||
Periode: | |||
sein midtre og yngre pleistocen | |||
Økologi | |||
Utbredelse: | Kreta | ||
Inndelt i | |||
se egen seksjon |
Candiacervus er ei utdødd slekt med hjortedyr som bare er kjent fra den greske øya Kreta. De ble tidligere regnet til Megaloceros eller Megaceroides, men de anses nå som ei egen slekt.
Da stamfaren til Candiacervus ble isolert på Kreta, skjedde det en adaptiv radiasjon der ulike former utviklet seg til å fylle ulike økologiske nisjer. Det er beskrevet åtte ulike former som regnes som egne arter. Kroppsstørrelsen varierte mye fra dvergen C. ropalophorus som bare var 28 kg tung og 40 cm høy, til C. major som var 245 kg tung. C. ropalophorus hadde et merkelig klubbeformet gevir, men andre arter hadde et mer normalt gevir.[1][2][3]
Disse hjortene var en viktig del av Candiacervus-faunaen på Kreta i sein midtre og yngre pleistocen. Andre arter var den lille elefanten Palaeoloxodon creutzburgi, den 60 cm høye ugla Athene cretensis, musene Mus bateae og M. minotaurus, oteren Lutrogale cretensis og spissmusa Crocidura zimmermanni.[4][5]
Oversikt over arter i følge van der Geer (2018):[2]