Carl Bergsten | |||
---|---|---|---|
Født | 10. mai 1879[1][2][3][4] Norrköpings S:t Olofs församling[5][1][6] | ||
Død | 22. apr. 1935[3][7][4][8] (55 år) Stockholm[1] Södertälje[6] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Utdannet ved | Kungliga Tekniska högskolan | ||
Far | Wilhelm Bergsten[5][1] | ||
Søsken | Ninni Bergsten[5] | ||
Nasjonalitet | Sverige[9] | ||
Carl Bergsten (født 10. mai 1879 i Norrköping, død 22. april 1935 i Stockholm) var en svensk arkitekt i overgangen fra nasjonalromantikken til funksjonalismen.
Bergsten avla arkitekteksamen ved Kungliga Tekniska högskolan i 1901 og tre år senere gikk han ut av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm med kongelig medalje. Han fikk et stipendium og reiste til Tyskland og Wien i Østerrike hvor han ble inspirert av den stramme og geometriske arkitekturen.
Han praktiserte hos Isak Gustav Clason og Erik Lallerstedt. I 1912-16 var han redaktør av tidsskriftet Arkitektur og mellom 1917 og 1921 var han ansvarlig for møbelavdelingen på Nordiska Kompaniet. Han tjenestegjorde som bygningsråd i 1925-31 og ble senere professor i arkitektur på Konsthögskolan.
Carl Bergsten drev eget arkitektkontor 1904-35. I sine tidlige arbeider hentet han inntrykk fra den radikale Wienarkitekturen. Typisk er en rekke arbeider i hjembyen Norrköping hvor han sammen med arkitekten Gunnar Morssing (1878–1946) blant annet utformet utstillingspaviljongene til Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906 og bygningen for Skandinaviska Enskilda Banken i 1906.
Den tunge teglarkitekturen forandret seg med Liljevalchs konsthall i Stockholm, hvor Bergsten vant med sitt konkurranseutkast i 1913. Bygningen ble oppført i 1914-16 og regnes som den moderne arkitekturens gjennombrudd i Sverige.
Bergstens viktigste arbeider på 1920-tallet ble fullstendig preget av den svenske tjugotalsklassicismen, som også vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble kalt Swedish grace. Til denne perioden hører blant annet den svenske utstillingspaviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1925 og innredningen til fartøyet MS «Kungsholm» i 1927-28. Hans siste arbeid var Göteborgs stadsteater i 1934, der det blir tydelig at Bergsten aldri tok steget fullt ut til funksjonalismen, men forente den med nyklassisismen.