Carl Paul Caspari | |||
---|---|---|---|
Født | 8. feb. 1814[1] Dessau[1] | ||
Død | 11. apr. 1892[1] (78 år) Christiania[1] | ||
Beskjeftigelse | Essayist, historiker, oversetter, teolog, universitetslærer, bibeloversetter | ||
Barn | Theodor Caspari | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden[3] Nordstjerneordenen | ||
Carl Paul Caspari (1814–1892) var en tysk-norsk teolog og professor ved Universitetet i Oslo.
Caspari hadde jødiske foreldre og vokste opp med hebraisk språk og jødisk teologi. I studietiden ble han påvirket av Franz Delitzsch og konverterte til kristendommen i 1838.
I 1846 ble han kjent med Gisle Johnson, som oppfordret ham til å søke på et ledig lektorat i teologi ved Universitetet i Oslo. Denne stillingen fikk han i 1847 og ble fast ansatt i 1848. Han ble teologiprofessor i 1859.
I 1862 gav han sammen med Gisle Johnson ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag 1866, og senere i flere opptrykk.
Caspari var en stor språklig begavelse. Han virket ikke som forkynner, men brukte sine krefter i polemikk mot den del av grundtvigianismen som mente trosbekjennelsen var eldre enn Det nye testamentet. Caspari arbeidet ivrig for å holde på det lutherske skriftprinsippet. Mange av hans publikasjoner finnes i «Theologisk Tidsskrift» i perioden 1858-1881.
I Oslo er Casparis gate oppkalt etter Carl Paul Caspari, den er på Gamle Aker og fikk sitt navn i 1901 og går fra Akersbakken til Waldemar Thranes gate.