Charles Hoff | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. mai 1902[1][2]![]() Fredrikstad | ||
Død | 19. feb. 1985[1][2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Journalist, friidrettsutøver ![]() | ||
Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
Parti | Nasjonal Samling (–1945*) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongepokal (1923)[3] Kongepokal (1924)[3] | ||
Charles Teilman Hoff (1902–1985) var en norsk friidrettsutøver som konkurrerte i stavsprang, lengde og tresteg samt korte løpdistanser. Under andre verdenskrig var han medlem av Nasjonal Samling (NS) og Rikshirden og ble en engasjert idrettspolitiker.[4]
Hoff var den første europeiske utøveren som hoppet over 4 meter i stavsprang, da han hoppet 4,02 meter under NM i friidrett 1922.[5] Han satte ny verdensrekord i stavsprang 22. juli 1922 i København med 4,12. Han forbedret rekorden flere ganger og i 1925 hoppet han 4,25 under et idrettsstevne i Åbo.[6] Rekorden sto til 1927. Hoff var i 1923 norsk rekordholder på 400 meter med 49,2, 800 meter med 1,55,9 og i lengdehopp med 7,32.
Etter en turne i USA i 1926, der han hadde mottatt betaling for enkelte opptredener, ble han dømt for brudd på amatørbestemmelsene, og erklært som profesjonell. Dette førte til en langvarig konflikt med ledelsen i norsk idrett.
27. september 1931 hoppet han 4,32 i stavsprang i Hønefoss,[7] noe som ville vært ny verdensrekord, men rekorden ble ikke ratifisert av International Association of Athletics Federations (IAAF) på grunn av betalingen i 1926.
Med verdensrekordene i stavsprang var Hoff første nordmann til å inneha en verdensrekord i friidrett, og frem til Sverre Strandli satte verdensrekord i slegge i 1952, var Hoff eneste nordmann som hadde innehatt en verdensrekord i friidrett.
Etter at han returnerte til Norge arbeidet han som journalist i bladet Idrætsliv og som redaktør i Sportsmanden frem til 1935.
Han ble ekspedisjonssjef i det nazistiske idrettsdepartementet høsten 1940. I 1942 ble han «idrettsfører», det vil si leder for det nazistiske idrettsforbundet. Hans lederskap ble ingen suksess siden mesteparten av idrettsutøverne i Norge boikottet alt av aktivitet under krigen. Men enkelte av Hoffs planer for organiseringen av idretten i Norge ble senere gjennomført f.eks. opprettelsen av Norsk tipping og Norges idrettshøyskole. Ved landssvikoppgjøret i 1947 ble han dømt til ni års straffearbeid.[8]
Plassering | Øvelse | År |
---|---|---|
Gull | 200 meter | 1923, 1924[9] |
Gull | 400 meter | 1924[10] |
Gull | Stav | 1922, 1923, 1924, 1925, 1933[11] |
Gull | Tresteg | 1922, 1923[12] |
Sølv | Stav | 1921[11] |
Sølv | Lengde | 1922, 1923, 1925[13] |
Bronse | 100 meter | 1925[14] |