Charles Palissot de Montenoy | |||
---|---|---|---|
Født | 3. jan. 1730[1][2] Nancy[1] | ||
Død | 15. juni 1814[1][2] (84 år) Paris[1] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, lyriker, litteraturkritiker, bibliotekar | ||
Utdannet ved | Université de Pont-à-Mousson | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Père Lachaise (1814–) | ||
Medlem av | Académie de Stanislas[3] | ||
Charles Palissot de Montenoy (født 3. januar 1730 i Nancy i Frankrike, død 15. juni 1814 i Paris) var en fransk forfatter, dramatiker og bibliotekar.
Charles Palissot de Montenoy var sønn av en celeber advokat i hjembyen Nancy, Hubert Palissot. Han ble fort moden, og fikk på Collège des Jésuites de Nancy der han fulgte undervisning i teologi. Så fortsatte han med filosofi ved Université de Pont-à-Mousson, til han var tolv år gammel, så i Paris der han fortsatte med teologi og deretter studerte rettsvitenskaper. Han var deretter innom den katolske presteordenen Oratorianerne, men forlot den og giftet seg i en alder av 18 år.
Hans teaterstykke Les Tuteurs ble oppført i 1754 på Comédie-Française i Paris og fikk en god mottakelse. Han priste Montesquieu og Voltaire. Hans dikt smigret innflytelsesrike personer ved det kongelige hoff, og de skaffet ham et innbringende embede.
I sin komedia Le Cerclee ou les originaux (1755) lot Palissot portrettere en philosophe som var lett å gjenkjenne som Rousseau. Riktignok forsvarte Rousseau Palissot under e den skandale som fulgte, men etter dette ble Palissot holdt på avstand fra filosofene, og så skjerpet han sine angrep på dem.
Palissot de Montenoy ble en klar motstander til Jean-Jacques Rousseau og encyklopedistene, og angrep dem enda heftigere i lystspillet Les philosophes (uroppført 2. mai 1760 på Comédie-Française). Stykket var egentlig ikke særlig godt - det skrev til og med journalister som selv var kritiske til filosofene - men det skapte furore og ble derfor en scenesuksess. Handlingen var bygd over samme lest som Molières Les Femmes Savantes. Men hovedsakelig behandler Palissot heri den franske opplysningens menns ideer og fremferd. Voltaire svarte med Le Café.
Palissot skjerpet tonen ytterligere, men med hensvinnende fremgang. Stykket Le Satirique ble til slutt forbudt; grunnene til dette er uklare. Palissot selv spedte den historie at dette stykket ikke stammet fra ham - at det tvert i mot var skrevet for å sverte ham. Les Philosophes ble oppført på nytt i 1782 på Comédie-Française, men denne gang i en mildere versjon.
Fra 1789 (den franske revolusjons utbrudd) ble Palissot en begeistret revolusjonær, tilhenger av teofilantropien, bibliotekar, og utgiver av Voltaires, Nicolas Boileaus og Pierre Corneilles verker.