Charles V. Chapin | |||
---|---|---|---|
Født | 17. jan. 1856[1][2][3] Providence[1] | ||
Død | 31. jan. 1941[2][3] (85 år) | ||
Beskjeftigelse | Lege | ||
Utdannet ved | Brown University New York University School of Medicine | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Swan Point Cemetery[4] | ||
Utmerkelser | Public Welfare Medal (1928)[5] | ||
Charles Value Chapin (født 7. januar 1856 i Providence i delstaten Rhode Island i USA, død 31. januar 1941 samme sted) var en amerikansk lege og pionér innen forskning på folkehelse og tiltak for å bedre folkehelsen, under det som i landet omtales som «den progressive æra».
Charles V. Chapin tok eksamen ved Brown University i 1876.[6] Han begynte på sin medisinske utdannelse ved New Yorks College of Physicians and Surgeons, gikk så over til Bellevue Hospital Medical College.[6]
Han begynte som lege i 1880, Den varme pasientkontakt ved sykeleiet var ikke hans sterke side[trenger referanse], og han ble trukket henimot teori og statistikk.
Han var kommuneoverlege i Providence fra 1884 til 1932. Han var også president for American Public Health Association i 1927. Hans faglige hovedfelter var arbeide i bakteriologisk laboratorium, organisering av almene helsetiltak, og offentlige folkehelsekampanjer. Hans omdømme var preget av hans mange kampanjer mot vanlige misforståelser: at skitt forårsaker sykdom; at sykdommer sprer seg miasmisk ved illeluktende luft; og at desinfeksjon var et effektivt middel mot de fleste sanitære onder.[7]
Som kommuneoverlege opplevde han flere epidemier: Koleraepidemier truet Providence flere ganger i 1880-årene. Chapins respons var å foreta personlige inspeksjoner av hvert rammet hus eller losji for å løse de problemer som var knyttet til dem.[6] Høsten 1918 kom spanskesyken tilbake med stor kraft til USA.[6] Til Providence kom den i begynnelsen av september. Ved slutten av måneden hadde Chapin identifisert over 2.500 tilfeller. Chapin og andre reponderte med å beordre flere sengeplasser og mer helsepersonal for å mestre den veldige pågang av syke.[6] Chapin trodde ikke at massenedstengning ville være et effektivt tiltak i kampen mot pandemien, men han motsatte seg ikke Providence Board of Health da de forordnet nettopp dette tiltak den 6. oktober.[6] Spredningen toppet seg i midten av oktober, så falt den kraftig, men meldte seg med en ny men lavere bølge i januar 1919.[6] Den 5. februar var det ikke lenger noen nye daglige nye tilfeller innmeldt, og pandemien ble erklært å være over.[6]
Hans vitenskapelige observasjoner om hvordan smittsomme sykdommer sprer seg vant utstrakt aksept. Hans bok The Sources and Modes of Infection, fra 1910, influerte leger og helsemyndigheter i hele USA og i Europa ved å vise betydningen av menneskelige smittebærere som selv ikke selv oppviser sykdomssymptomer men bærer på smitten og sprer den. Han beskjeftiget seg ikke med hvordan luftforurensning, vannforurensning og farlige kjemiske stoffer innvirket på folkehelsen, ettersom disse helsetruslene ikke var knyttet til spredningen av smittefarlige substanser (basiller og virus).[8]