Christian Geist

Christian Geist
Fødtca. 1640[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Güstrow[1]
Død27. sep. 1711[1][5][6]Rediger på Wikidata
København[1]
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
Sverige
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel

Christian Geist (ca. 1640–1711) var en tysk organist og komponist som hovedsakelig var aktiv i Danmark og Sverige.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Faren, Joachim Geist, var kantor ved byens katedralskole og Christian Geist fikk sannsynligvis sin første orgelundervisning av ham.

Den første ansettelsen var som sanger ved hoffet til hertug Gustav Adolf av Mecklenburg. Takket være en anbefaling av hertugen ble Geist tidlig i 1670 ansatt som bass-sanger ved det danske hoffkapellet. Da han ikke fikk fast arbeid her, reiste han i juni samme år til Stockholm og ble umiddelbart ansatt som musicant ved hoffet til kong Karl XI. En konflikt med hoffkapellmester Gustaf Düben den eldre førte til at Geist i 1679 sa opp stillingen. På Dübens anbefaling fikk han ansettelse som organist ved Tyska kyrkan i Göteborg, men forlot Göteborg i 1684 da det viste seg at forholdene for musikkutøvelse var dårlig. Flere supplikker han skrev i denne anledning avslører et hissig gemytt og en skarp penn.

Etter Göteborg reiste Geist til København og virket som organist ved Helligåndskirken, Trinitatis kirke (1684–1686) og fra 1689 ved Holmens kirke som Johan Lorentz den yngres etterfølger.

Christian Geist, hans hustru og samtlige fire barn døde under pesten i 1711.

Verk

[rediger | rediger kilde]
Manuskriptet til en motett, 1672

Mens Geist var i Stockholm komponerte han rundt 50 verk for kongens hoff, for det meste kirkelig vokalmusikk. Disse verkene oppbevares i Uppsala universitetsbiblioteks Dübensamling. Han skrev flere concerti for de større gudstjenestene til jul, påske og pinse, alle med latinsk tekst. Han komponerte også leilighetsverk for større seremonier, som til feiringen av Karl XIs myndighetsdag i 1672, også disse på latin. Hans kanskje mest interessante og umiddelbare verk er tolv tonesettinger av latinske andaktsdikt; de fleste av disse er sannsynligvis skrevet for kongelige nattverdsseremonier.

I 1673 skrev Geist gravferdsmusikken til riksmarsken Carl Gustaf Wrangels hustru, Anna Margareta von Haugwitz, «Die mit Tränen säen» for blandet kor (SSATB), 3 gamber og generalbass, med tekst av Geists bror, Samuel Geist.

I tiden ved den tyske kirka i Göteborg skrev han seks vokalverk med tysk tekst. Disse er typiske for tysk protestantisk kirkemusikk: tonesettinger av koraler, arier og en concerto med arie.

Musikkstil

[rediger | rediger kilde]

Allerede i Geists samtid ble det påpekt at man av musikken hans kunne høre at han «umgåtts mycket med italienare», men han reiste aldri utenfor østersjøområdet og hadde få muligheter til å treffe italienske musikere, så påvirkningen skyldes nok heller partiturstudier og praktiske oppføringer. Forbildene var framfor alt komponister fra Roma, som Bonifazio Graziani og Giacomo Carissimi, det kan man høre av hans fargerike, varierte harmonikk, med klanger som sekund- og doble forberedte dissonanser er viktige virkemidler. Også forkjærligheten for ikke-skjematiske formelle disposisjoner er et italiensk trekk. Den utstrakte bruken av kromatikk er derimot noe han har til felles med nordtyskere som Dietrich Buxtehude og Balthasar Erben.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Christian Geist», Svensk biografisk leksikon-ID 12996[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:52695[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 85158, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3760471, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13894370s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lars Berglund: Studier i Christian Geists vokalmusik (= Studia musicologica Upsaliensia. NS bind. 21). Uppsala universitetsbibliotek, Uppsala 2002, ISBN 91-554-5266-3 (avhandling ved Uppsala universitet 2002).
  • Lars Berglund: «Christian Geist’s ‘Vide, pater mi, dolores’ and his application for the Johanneumskantorat in Hamburg», i: Schütz-Jahrbuch 24 (2002), s. 7–29
  • Lars Berglund: «Amor in Deum. Representationen av eros i Christian Geists gudstjänstmusik för Karl XI:s hov», Barock : historia – litteratur – konst (Warszawa 2007), s. 127–141
  • Geoffrey Webber: North German church music in the age of Buxtehude, Oxford 1996

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]