Christian Zetlitz Bretteville | |||
---|---|---|---|
Født | 17. nov. 1800[1][2][3] Stavanger | ||
Død | 24. feb. 1871[1][2][3] (70 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Oslos ordfører | |||
1841 | |||
Forgjenger | John Iverssøn Randklev | ||
Etterfølger | John Iverssøn Randklev | ||
Christian Zetlitz Bretteville (født 17. november 1800 i Stavanger, død 24. februar 1871 i Christiania) var en norsk politiker, offiser og embetsmann. Han innehadde blant annet borgermester- og ministerembeder, og var en kortere tid konstituert statsminister.
Christian Zetlitz Bretteville tilhørte den franske normanniske adelsslekten Le Normand de Bretteville, som var kommet til Danmark-Norge da generralløytnavnt og markí Louis Claude le Normand de Bretteville flyktet fra sitt fedreland under den franske revolusjon - han ble naturalisert og opptatt i den danske adelsstand i 1804. Christian var sønn av Charles Eugene le Normand de Bretteville og Mette Christina Zetlitz. Han ble student i 1821 og cand. jur. i 1826.
Bretteville fullførte Bergen katedralskole i 1821, og ble cand.jur. 1826.
Han arbeidet deretter en tid hos høyesterettsadvokat S. A. W. Sørenssen i Christiania. I 1828 ble han fullmektig i Finansdepartementet, hvor han avanserte til byråsjef 1834 og til ekspedisjonssekretær i Avdelingen for det indre 1839. Samtidig deltok han i kommunalpolitikken; han var medlem av bystyret 1839–42 og ordfører høsten 1841. En tid underviste han også ved Borgerskolen.[4]
Han ble gift 14. august 1829 med Emilie Jeanette Steensgaard (1810–1905) (datter av kontorsjef Lars Steensgaard (1776–1847) og Ingeborg Cathrine Birchenbusch). Deres datter Blanca Bretteville ble gift med dommer Johann Ludwig Wegner, en sønn av forretningsmannen Benjamin Wegner.[5]
Han var stortingsrepresentant 1848-50 for Christiania og Lillehammer, og ble borgermester i Christiania i 1841. Han var statsråd fra 1850 til sin død i 1871. Han ledet dels Finansdepartementet og dels Indredepartementet, og var dessuten tallrike perioder ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Der var han også konstituert statsminister fra 16. desember 1858 til juni 1859 og igjen i 1861.
Han var major i hæren. Bretteville mottok storkors av St. Olavs Orden i 1863.
Han er begravet, likesom andre medlemmer av Bretteville-familien, på Vår Frelsers gravlund.
Brettevilles gate i Oslo er oppkalt etter ham.